DS «Strømmen»: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Korr)
Linje 20: Linje 20:


==Søndagsutflukter==
==Søndagsutflukter==
{{thumb|Kaptein Harald Pavels.jpg|Karikaturtegning av Harald Pavels som var kaptein på Strømmen i 25 år, fra 1890 til 1915.}}
{{thumb|Kaptein Harald Pavels.jpg|Tegning av Harald Pavels som var kaptein på Strømmen i 25 år, fra 1890 til 1915.}}
Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med ''Strømmen''. Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Så gikk turen til Sandstangen ved sørenden av Øyeren og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene igjen i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på [[Romerike]], og en slik rundreisebillett var en god inntekt for hovedbanen. Om bord var det middagsservering og øl- og vinrettigheter.  
Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med ''Strømmen''. Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Så gikk turen til Sandstangen ved sørenden av Øyeren og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene igjen i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på [[Romerike]], og en slik rundreisebillett var en god inntekt for hovedbanen. Om bord var det middagsservering og øl- og vinrettigheter.  
En slik søndagstur kan man lese om: [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Med_D/S_Str%C3%B8mmen_p%C3%A5_%C3%98yeren her]
En slik søndagstur kan man lese om: [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Med_D/S_Str%C3%B8mmen_p%C3%A5_%C3%98yeren her]

Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 13:43

Dampskipet Strømmen på Øyeren i 1925

Dampskipet «Strømmen» ble bygd ved Akers mekaniske verksted i 1865 og satt i rutetrafikk på Øyeren 19. september det samme året. Det var Hovedbanen som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post på Øyeren. Strømmen hadde på det meste ni anløpssteder mellom Dampskipskanalen i Lillestrøm i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med togtrafikken i Lillestrøm og kunne frakte 180 passasjerer. I 1889 ble Strømmen solgt til et privat eierselskap fordi den nye jernbanen i Indre Østfold overtok en stor del av godstrafikken. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den i 1928 solgt til Christiania Spigerverk der den endte sine dager som spiker.

Båttransport på innsjøene

Dampskipet Strømmens rute mellom Lillestrøm og Sandstangen.

Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i ei tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var Tyrifjorden og Randsfjorden i 1837, Mjøsa i 1840 og så kom Øyeren. Før Strømmen ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, DS Kong Haakon, begynte å slepe tømmer i 1849.

Langs Øyeren var veiene utilfredsstillende for frakt av tunge varer med hest, og båttransport var enklere og mer effektiv for tyngre gods. Strømmen var i første rekke beregnet på passasjertrafikk, men behovet for godstransport økte. Når godsmengden ble for stor for lasterom og på dekk, slepte Strømmen en eller to fullastede lektere etter seg. Migrasjonen var i full gang på bygdene på dette tidspunktet, og båten lettet folkeflyttingen betydelig. Oppblomstringen av industri omkring innsjøen og omveltningen i jordbruket skapte også et transportbehov.

Norsk Hovedjernbane kjøpte dampskipet

På denne bakgrunnen besluttet Hovedbanen å anskaffe et dampskip til å trafikkere Øyeren på langs. Dampbåtsaken ble fremmet i Kgl. Res. av 14. januar 1865. Stortinget besluttet at Hovedjernbanen skulle anskaffe et dampskip av jern med 25 hestekrefters motor og propell.

Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.

Det ble bygd dampskipsbrygger på begge sider av innsjøen. Reisende som kom til Lillestrøm, kunne ta toget videre til hovedstaden eller andre steder der de blant annet kunne skaffe seg arbeid. Noen fant seg jobber i Lillestrøm. Båt- og togturen var også første del av veien til Amerika.

Byggenummer 19 fra Akers mekaniske verksted

Strømmen som var byggenummer 19 ved Akers mekaniske verksted, ble bygd på kort tid. Båtens lengde var 80 fot og 22 tommer, bredden 16 fot og 6 tommer og den stakk 4 fot og 6 tommer ned i vannet. Farten var 10 knop. De andre dampbåtene på Øyeren hadde skovler. Det propelldrevne skipet var mye lettere å manøvrere, men ulempen var dårligere trekkraft.

Da Strømmen sto ferdig, ble den skrudd fra hverandre i seksjoner, lastet på jernbanevogner og fraktet med jernbanen til Fetsund der den ble satt sammen. Grunnen til at båten ble satt sammen der, var frykten for lav vannstand i Nitelva, og at en dermed ikke fikk den ut på Øyeren. Og i oktober var vannstanden så lav at Strømmen fikk stoppested i Fetsund istedenfor i dampskipskanalen Lillestrøm. Når vannstanden i Nitelva var så lav at Strømmen ikke kom inn til dampskipsbrygga, ble passasjerer og gods staket på prammer ut til båten. Ble det enda lavere, var alternativet Havnekaia i Fetsund.

Søndagsutflukter

Tegning av Harald Pavels som var kaptein på Strømmen i 25 år, fra 1890 til 1915.

Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med Strømmen. Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon. Så gikk turen til Sandstangen ved sørenden av Øyeren og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene igjen i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på Romerike, og en slik rundreisebillett var en god inntekt for hovedbanen. Om bord var det middagsservering og øl- og vinrettigheter. En slik søndagstur kan man lese om: her

Økonomisk overskudd

Det første driftsåret fraktet Strømmen 18671 passasjerer. Passasjertallet og godsmengden økte og dermed også det økonomiske overskuddet. For bygdene ble transportbehovet bortimot dekket, og skipsanløpet var en vitamininnsprøyting for disse bygdene, særlig der dampbåten hadde faste anløpssteder. Fra 1865 var båten et ypperlig bindeledd mellom bygdene i Smålenene som grenset til Øyeren og jernbaneknutepunktet Lillestrøm. Ofte var godsmengden så stor at en måtte slepe lektere for å få med alt. Daglig kunne den ha med opptil 6000 liter melk som skulle videre med tog til Kristiania. Melkespanna ble vinsjet inn på brygga i Lillestrøm og derfra inn i isbingen ved stasjonen mens en ventet på togavgang.

Endring fra 1889

Etter at jernbanelinja gjennom Indre Østfold sto ferdig i 1882, ble passasjer- og godstrafikken på Øyeren redusert. Følgen ble at Strømmen ble lagt i bøyen i 1888, og i 1889 ble den solgt til firmaet Hartvig Bache-Wiig A/S for 3600 kroner. Selskapet fikk kontrakt med Hovedjernbanen om gjennomgangstrafikk, den såkalte rundreisebilletten.

Båten ble forlenget med 10 fot og innredet for flere passasjerer siden godstrafikken heretter betydde lite. Større og sterkere dampmotor økt farten, og reisetida ble dermed kortere. I ombyggingsperioden ble et mindre dampskip, DS Duen, satt inn rutetrafikken.

Strømmen som krigsskip på Øyeren i 1905

Et av de siste bildene av Strømmen like før den ble til spiker. Bilde fra 1928, dvs. etter at den ble tatt ut av rutetrafikk på Øyeren.

I forbindelse med bygging av festningene langs svenskegrensa i åra før unionsoppløsningen i 1905, foreslo forsvarsledelsen at det skulle opprettes et sjøforsvar på Øyeren. 10 dampdrevne båter skulle utrustes med kanoner, og båtene skulle ha et mannskap på 855 mann. På Strømmen skulle det monteres en Armstrong 76 mm hurtigskytende kanon forut, to tilsvarende kanoner på kommandobroen og en 45 mm akterut.

Kanonbåteskadren skulle være et ledd i Glommalinjen og i forsvaret av Høgåsbatteriet og Fetsund batteri, men båtene skulle også benyttes som patruljebåter og i etterretningstjenesten.

Forslaget ble lagt fram for Stortinget. Det var kostbart, og derfor ble vedtaket at bare de to største tømmerslepebåtene, DS «Glommen» og DS «Øieren», skulle rustes ut med 37 mm kanoner. En kom aldri så langt som til armering av båtene før unionen var oppløst.

Kilder og litteratur