Dale (Luster): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m ({{nn}})
 
(14 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
[[Bilde:Dale Luster.jpg|thumb|Dale kyrkje]]
[[Bilde:Dale Luster.jpg|thumb|Dale kyrkje]]


'''[[Dale]]''' er ei bygd, eit kyrkjesokn og ein skulekrins i [[Luster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dale ligg ved [[Lustrafjorden]], ved munningen av [[Dalsdalen]].
'''[[Dale (Luster)|Dale]]''' er ei bygd, eit kyrkjesokn og ein skulekrins i [[Luster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dale ligg ved [[Lustrafjorden]], ved munningen av [[Dalsdalen]]. I eldre tid kunne ''Dale'' bli nytta som nemning på heile Luster prestegjeld. I nyare tid er derimot ''Luster'' ofte nytta som namn på bygda Dale.</onlyinclude>


I nyare tid er ''Luster'' ofte nytta som namn på bygda Dale.
==Kyrkje og sokn==
[[Dale kyrkje (Luster)|Dale kyrkje]] står i hovudsak slik ho vart oppført kring 1250. Det er ei steinkyrkje vigsla til St. Nikolaus med tretårn frå 1630-åra. Det var hovudkyrkja i det tidlegare Luster prestegjeld, som i tillegg femnde om dei tilgrensande annekssokna [[Fortun]] i nord og [[Nes]] i sør, og dessutan [[Gaupne]] som gjekk til [[Jostedal]] prestegjeld i 1967.


==Kyrkje og sokn==
==Administrasjonssentrum==
[[Dale kyrkje]] står i hovudsak slik ho vart oppført kring 1250. Det er ei steinkyrkje vigsla til St. Nikolaus med tretårn frå 1630-åra. Det var hovudkyrkja i det tidlegare Luster prestegjeld, som i tillegg femnde om dei tilgrensande annekssokna [[Fortun]] i nord og [[Nes]] i sør, og dessutan [[Gaupne]] som gjekk til [[Jostedal]] prestegjeld i 1967.
I 1565 vart Dale skipreide skilt ut frå [[Bergenhus len]] og [[Sogn futedøme]] som eit eige len med eigen lensherre. [[Dale len]] vart like etter utvida til å femne om heile Luster prestegjeld, det vil seie også [[Gaupne]]. Prestegjeldet var på denne tida oftast kalla ''Dale''. Lenet eksisterte til 1614 då det vart lagt under [[Bergenhus len]] att.


==Dale len==
Soknepresten i Luster heldt til i [[Dale prestegard]], og i Dale her var tingstad for [[Luster]]. Her låg dessutan handelsstaden [[Døsen (Dale)|Døsen]], og i periodar budde òg futen, sorenskrivaren i Indre Sogn og kapteinen som var sjef for [[Lysterske kompani]] på gardar i nærleiken av Dale, som [[For (Dale)|For]], [[Flahamar (Dale)|Flahamar]] og [[Talla (Dale)|Talla]].
I 1565 vart Dale skilt ut frå [[Sogn len]] som eit eige len med eigen lensherre. [[Dale len]] vart lagt under [[Bergenhus len]] i 1614.


==Administrasjonssentrum==
Då den fyrste distriktslækjaren kom til Luster i 1877, Herman Riddervold Smith, flytte han og huslyden inn på Nygård ved Døsen. Dette var distriktslækjarbustad fram til kommunen i 1916 kjøpte ei stove i Steinabakken under Fuhr som ny lækjarbustad.
Soknepresten i Luster heldt til i [[Dale prestegard]], og her var òg tingstad for [[Luster]] og [[Jostedalen]] og handelsstad (Dale og [[Døsen (Dale)|Døsen]]). I periodar budde dessutan futen og sorenskrivaren i Indre Sogn på gardar i nærleiken av Dale, som [[For (Dale)|For]], [[Flahamar (Dale)|Flahamar]] og [[Talla (Dale)|Talla]].


==Sentrum for jostedølene==
==Sentrum for jostedølene==
Fram til det vart køyreveg til [[Gaupne]] på 1800-talet, var Dale eit vel så viktig sentrum for innlands-prestegjeldet [[Jostedalen]] som [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] og [[Marifjøra]]. Dale var ikkje berre fast tingstad for Jostedalen, men òg staden der bispe- og prostevisitasar vart gjennomførte og handelsstad. Den gamle ferdslevegen til Jostedalen gjekk opp Dalsdalen til garden  [[Kilen (Dale)|Kilen]], over Storehaugen til [[Vigdal (Gaupne)|Vigdalen]] og ned til [[Myklemyr (Jostedalen)|Myklemyr]] i Jostedalen.
Fram til det vart køyreveg til [[Gaupne]] på 1800-talet, var Dale eit vel så viktig sentrum for innlands-prestegjeldet [[Jostedalen]] som [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] og [[Marifjøra]]. Frå slutten av 1600-talet byrja Jostedalen å ha bygdetinga i Dale i lag med Luster i staden for i Marifjøra. I Dale vart og [[Visitasar i Jostedalen|bispe- og prostevisitasane]] for Jostedalen haldne, og Dale var ein viktig handelsstad for jostedølene. Den gamle ferdslevegen til Jostedalen gjekk opp Dalsdalen til garden  [[Kilen (Dale)|Kilen]], over Storehaugen til [[Vigdal (Gaupne)|Vigdalen]] og ned til [[Myklemyr (Jostedalen)|Myklemyr]] i Jostedalen.


==Kommunesentrum==
==Kommunesentrum==
Linje 25: Linje 25:
Etter at Luster, [[Hafslo]] og [[Jostedalen]] gjekk saman til storkommunen [[Luster]] i 1963, har mykje offentleg og privat tenesteyting og varehandel vorte flytt til det nye kommunesenteret [[Gaupne]].
Etter at Luster, [[Hafslo]] og [[Jostedalen]] gjekk saman til storkommunen [[Luster]] i 1963, har mykje offentleg og privat tenesteyting og varehandel vorte flytt til det nye kommunesenteret [[Gaupne]].


Dei viktigaste offentlege institusjonane i Dale i dag er [[Dale kyrkje]], [[Dale skule]] (årssteg 1-7) med samfunnshus, [[Luster barnehage]] og [[Luster omsorgssenter]] (nybygg 2006 som avløyste den gamle sjukeheimen).
Dei viktigaste offentlege institusjonane i Dale i dag er [[Dale kyrkje (Luster)|Dale kyrkje]], [[Dale skule]] (årssteg 1-7) med samfunnshus, [[Luster barnehage]] og [[Luster omsorgssenter]] (nybygg 2006 som avløyste den gamle sjukeheimen).


==Litteratur==
==Litteratur==
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Dale_var_eige_len_og_futed%C3%B8me], Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Dale_var_eige_len_og_futed%C3%B8me «Dale var eige len og futedøme»], Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane
*[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=220 Dale kyrkje] av Anne Marta Hoff, Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
*[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=220 «Dale kyrkje»] av Anne Marta Hoff, Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane


[[Kategori:Luster kommune]]
[[Kategori:Luster kommune]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 26. jan. 2016 kl. 09:56

Dale kyrkje

Dale er ei bygd, eit kyrkjesokn og ein skulekrins i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Dale ligg ved Lustrafjorden, ved munningen av Dalsdalen. I eldre tid kunne Dale bli nytta som nemning på heile Luster prestegjeld. I nyare tid er derimot Luster ofte nytta som namn på bygda Dale.

Kyrkje og sokn

Dale kyrkje står i hovudsak slik ho vart oppført kring 1250. Det er ei steinkyrkje vigsla til St. Nikolaus med tretårn frå 1630-åra. Det var hovudkyrkja i det tidlegare Luster prestegjeld, som i tillegg femnde om dei tilgrensande annekssokna Fortun i nord og Nes i sør, og dessutan Gaupne som gjekk til Jostedal prestegjeld i 1967.

Administrasjonssentrum

I 1565 vart Dale skipreide skilt ut frå Bergenhus len og Sogn futedøme som eit eige len med eigen lensherre. Dale len vart like etter utvida til å femne om heile Luster prestegjeld, det vil seie også Gaupne. Prestegjeldet var på denne tida oftast kalla Dale. Lenet eksisterte til 1614 då det vart lagt under Bergenhus len att.

Soknepresten i Luster heldt til i Dale prestegard, og i Dale her var tingstad for Luster. Her låg dessutan handelsstaden Døsen, og i periodar budde òg futen, sorenskrivaren i Indre Sogn og kapteinen som var sjef for Lysterske kompani på gardar i nærleiken av Dale, som For, Flahamar og Talla.

Då den fyrste distriktslækjaren kom til Luster i 1877, Herman Riddervold Smith, flytte han og huslyden inn på Nygård ved Døsen. Dette var distriktslækjarbustad fram til kommunen i 1916 kjøpte ei stove i Steinabakken under Fuhr som ny lækjarbustad.

Sentrum for jostedølene

Fram til det vart køyreveg til Gaupne på 1800-talet, var Dale eit vel så viktig sentrum for innlands-prestegjeldet Jostedalen som Røneid og Marifjøra. Frå slutten av 1600-talet byrja Jostedalen å ha bygdetinga i Dale i lag med Luster i staden for i Marifjøra. I Dale vart og bispe- og prostevisitasane for Jostedalen haldne, og Dale var ein viktig handelsstad for jostedølene. Den gamle ferdslevegen til Jostedalen gjekk opp Dalsdalen til garden Kilen, over Storehaugen til Vigdalen og ned til Myklemyr i Jostedalen.

Kommunesentrum

Etter at Luster kommune vart oppretta med formannskapslovene i 1837, utvikla Dale seg til administrasjonssenter i kommunen. Her kom etter kvart heradshus, sjukeheim, hovudkontoret til Luster sparebank, Dale skule og ymse varehandel og anna privat næringsverksemd.

I fjellsida ovanfor Dale ligg Harastølen.

Bygdesentrum i nyare tid

Etter at Luster, Hafslo og Jostedalen gjekk saman til storkommunen Luster i 1963, har mykje offentleg og privat tenesteyting og varehandel vorte flytt til det nye kommunesenteret Gaupne.

Dei viktigaste offentlege institusjonane i Dale i dag er Dale kyrkje, Dale skule (årssteg 1-7) med samfunnshus, Luster barnehage og Luster omsorgssenter (nybygg 2006 som avløyste den gamle sjukeheimen).

Litteratur