Danmark-Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(litt utvidelse)
Linje 1: Linje 1:
'''Danmark-Norge''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstiden'', ''dansketiden'' eller ''foreningstiden''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natten» eller «de mørke århundrer».  
'''[[Danmark-Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstiden'', ''dansketiden'' eller ''foreningstiden''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natten» eller «de mørke århundrer».  


Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge.
Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge.
Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom [[reformasjonen]], og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden, først ved landavståelsene på midten av 1600-tallet, deretter ved grenseoppgangen mellom Norge og Sverige i 1751, og til slutt ved at Danmark beholdt [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814.
== Kriger ==
I perioden 1536-1814 var Danmark-Norge involvert i mange kriger, de fleste med [[Sverige]] som hovedmotstander. De fleste av disse krigene faller innenfor perioden 1563-1720, som historikeren [[Magne Njåstad]] i bind 2 av ''Norvegr'' kaller «hundreårskrigen».
* [[Den nordiske sjuårskrigen]], 1563-1570.
* [[Kalmarkrigen]], 1611-1613.
* [[Keiserkrigen]], 1625-1629, der Danmark-Norge gikk inn på protestantisk side i [[Tredveårskrigen]]. Eneste større krig i perioden der Sverige ikke var hovedmotstander.
* [[Hannibalsfeiden]], 1643-1645, der Jemtland og Herjedalen gikk tapt.
* [[Krabbefeiden]], 1657-1658, der Båhuslen og Trondhjems len gikk tapt.
* [[Bjelkefeiden]], 1658-1600, der man gjenerobret Trondhjems len.
* [[Den skånske krigen]], 1675-1679.
* [[Store nordiske krig]], 1700 og 1709-1720.
* [[Tyttebærkrigen]], 1788, var ikke formelt sett en krig og var forholdsvis kortvarig.
* [[Krigen mot Sverige 1808–1809]].
== Litteratur ==
* Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011.
* Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995.
* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996.


[[Kategori:Danmark-Norge|  ]]
[[Kategori:Danmark-Norge|  ]]

Sideversjonen fra 17. jun. 2015 kl. 08:33

Danmark-Norge er navnet på kongeriket Danmark med Norge og de tidligere norske skattlandene mellom 1536 og 1814. Denne perioden er kjent som unionstiden, dansketiden eller foreningstiden. Den har også blitt omtalt som «400-års-natten» eller «de mørke århundrer».

Danmark og Norge utgjorde sammen med Sverige en personalunion, Kalmarunionen, fra 1387. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge.

Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom reformasjonen, og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden, først ved landavståelsene på midten av 1600-tallet, deretter ved grenseoppgangen mellom Norge og Sverige i 1751, og til slutt ved at Danmark beholdt Færøyene, Island og Grønland da Norge ble avstått til Sverige i 1814.

Kriger

I perioden 1536-1814 var Danmark-Norge involvert i mange kriger, de fleste med Sverige som hovedmotstander. De fleste av disse krigene faller innenfor perioden 1563-1720, som historikeren Magne Njåstad i bind 2 av Norvegr kaller «hundreårskrigen».

Litteratur

  • Njåstad, Magne. 1400-1840, bind 2 av Norvegr. Aschehoug, 2011.
  • Rian, Øystein. Den nye begynnelsen 1520–1660, bind 5 av Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, 1995.
  • Sogner, Sølvi. Krig og fred 1660-1780, bind 6 av Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, 1996.