Danmark-Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utfyller)
(bilde av Christian III)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christian III.jpg|[[Christian III]] (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte [[reformasjonen]] i Danmark og Norge.}}
'''[[Danmark-Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer».  
'''[[Danmark-Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer».  



Sideversjonen fra 17. jun. 2015 kl. 09:32

Christian III (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte reformasjonen i Danmark og Norge.

Danmark-Norge er navnet på kongeriket Danmark med Norge og de tidligere norske skattlandene mellom 1536 og 1814. Denne perioden er kjent som unionstida, dansketida eller foreningstida. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer».

Danmark og Norge utgjorde sammen med Sverige en personalunion, Kalmarunionen, fra 1387. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av Slesvig og Holstein, og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske konglomeratstaten, der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og Preussen.

Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom reformasjonen, og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. De dansk- og tyskættede elitegruppene ble etterhvert mer og mer fornorsket, og disse samfunnslaga spilte en sentral rolle i 1814. Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden, først ved landavståelsene på midten av 1600-tallet, deretter ved grenseoppgangen mellom Norge og Sverige i 1751, og til slutt ved at Danmark beholdt Færøyene, Island og Grønland da Norge ble avstått til Sverige i 1814.

Kriger

I perioden 1536-1814 var Danmark-Norge involvert i mange kriger, de fleste med Sverige som hovedmotstander. De fleste av disse krigene faller innenfor perioden 1563-1720, som historikeren Magne Njåstad i bind 2 av Norvegr kaller «hundreårskrigen».

Litteratur

  • Njåstad, Magne. 1400-1840, bind 2 av Norvegr. Aschehoug, 2011.
  • Rian, Øystein. Den nye begynnelsen 1520–1660, bind 5 av Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, 1995.
  • Sogner, Sølvi. Krig og fred 1660-1780, bind 6 av Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, 1996.