Danmark-Norge

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. jun. 2015 kl. 08:33 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (litt utvidelse)
Hopp til navigering Hopp til søk

Danmark-Norge er navnet på kongeriket Danmark med Norge og de tidligere norske skattlandene mellom 1536 og 1814. Denne perioden er kjent som unionstiden, dansketiden eller foreningstiden. Den har også blitt omtalt som «400-års-natten» eller «de mørke århundrer».

Danmark og Norge utgjorde sammen med Sverige en personalunion, Kalmarunionen, fra 1387. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge.

Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom reformasjonen, og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden, først ved landavståelsene på midten av 1600-tallet, deretter ved grenseoppgangen mellom Norge og Sverige i 1751, og til slutt ved at Danmark beholdt Færøyene, Island og Grønland da Norge ble avstått til Sverige i 1814.

Kriger

I perioden 1536-1814 var Danmark-Norge involvert i mange kriger, de fleste med Sverige som hovedmotstander. De fleste av disse krigene faller innenfor perioden 1563-1720, som historikeren Magne Njåstad i bind 2 av Norvegr kaller «hundreårskrigen».

Litteratur

  • Njåstad, Magne. 1400-1840, bind 2 av Norvegr. Aschehoug, 2011.
  • Rian, Øystein. Den nye begynnelsen 1520–1660, bind 5 av Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, 1995.
  • Sogner, Sølvi. Krig og fred 1660-1780, bind 6 av Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, 1996.