De britiske øyer

De britiske øyer er en øygruppe i Nordvest-Europa som omfatter rundt 1100 øyer, blant dem:

De britiske øyer i det nordvestlige Europa
Magnuskatedralen i KirkwallOrknøyene er blant de viktigste historiske norske sporene på De britiske øyer.
Foto: Stig Rune Pedersen (2019)

Det totale landarealet er 315 134 km². 135 av øyene er permanent bosatt, inklusive Kanaløyene og øyriket nord for Skottland.

Det er to suverene stater på øyene, Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland og Irland. De britiske øyer omfatter også tre krongods: Man i Irskesjøen og ved tradisjon Jersey og Guernsey i Den engelske kanal, men de to siste er ikke fysisk en del av øygruppen. Den kompliserte anglo-irske historia fører til at begrepet De britiske øyer ikke er helt uproblematisk i enkelte sammenhenger. I statlige dokumenter som utveksles mellom Storbritannia og Irland har man valgt å bruke «these isles», 'disse øyene', som et nøytralt begrep.

Nordboere fra hovedsakelig Danmark og Norge kom til øyene som vikinger på begynnelsen av 800-tallet, først i forbindelse med angrep og plyndringstokt, senere ble mer faste bosetninger etablert, særlig langs østkysten av Irland, vestkysten av Skottland og Man og i den nordlige delen av England. Selv om nordboerne ble nøytralisert på Irland har deres innflytelse satt spor etter seg i byene Dublin, Cork, Limerick, Waterford og Wexford.

Da Norgesveldet var på sitt største i høymiddelalderen, nærmere bestemt ved Håkon IV Håkonssons død i 1263, var Færøyene, Orknøyene, Shetland (Hjaltland), Hebridene (Sudrøyene) og Isle of Man vært knyttet til Norge siden 1100-tallet. Jarler ble innsatt av kongen, og det ble krevd inn skatt til den norske kongen. Da Den norske kirkeprovins ble opprettet i 1152 med erkebispesete i Nidaros, som den katolske kirkens utpost mot Europas nordvestlige hjørne, omfattende hele Norgesveldet, også disse øyene.

Skottland tok over deler av Norgesveldet i løpet av middelalderen og i tidlig moderne tid. På enkelte av øyene, spesielt på Orknøyene, ser man tydelige spor etter den norske perioden.

Kilder