De første norske kvinnene med doktorgrad: Forskjell mellom sideversjoner
(De første norske kvinnene med doktorgrad. Starter med de 5 første, kan og bør utvides.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Clara Holst == | == Clara Holst == | ||
[[Bilde: Clara Holst foto.JPG |thumb| | [[Bilde: Clara Holst foto.JPG |thumb|100px| Foto av Clara Holst. Ukjent dato og fotograf. Hentet fra artikkel om Holst i Uniforum 11. des. 2003.]] | ||
[[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890), den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896), og den første kvinne som disputerte for doktorgraden i Norge (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel. | [[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890), den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896), og den første kvinne som disputerte for doktorgraden i Norge (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel. | ||
== Kristine Bonnevie == | == Kristine Bonnevie == | ||
[[Bilde: Kristine Bonnevie portrett.jpg|thumb|100px| Kristine Bonnevie ca. 1910.Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum.]] | |||
[[Bilde: Kristine Bonnevie portrett.jpg|thumb| | |||
[[Kristine Bonnevie]] (1872-1948) var zoolog. Hun begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni». 1912 ble Kristine Bonnevie ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]). Hun fikk fast professorat fra 1919. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] ble utnevnt i 1929. | [[Kristine Bonnevie]] (1872-1948) var zoolog. Hun begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni». 1912 ble Kristine Bonnevie ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]). Hun fikk fast professorat fra 1919. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] ble utnevnt i 1929. | ||
Sideversjonen fra 1. mar. 2013 kl. 15:26
Den første norske kvinne som tok doktorgrad var Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i Norge, var tyskfilologen Clara Holst (1868-1935), som disputerte i Kristiania i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk.
Her følger en oversikt over de fem første norske kvinnene med doktorgrad:
Agnes Mathilde Wergeland
Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914) var søster av maleren Oscar Wergeland, og dermed en fjern slektning av Henrik Wergeland og Camilla Collett. Hun studerte historie og rettshistorie i München, og deretter ved Universitetet i Zürich, hvor hun disputerte i 1890 på en avhandling om rettshistorie i norrøn middelalder. Hun hadde vanskelig for å skaffe seg jobb i Norge, og etter råd fra Aasta Hansteen dro hun til USA, hvor hun ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902. Hun ble senere amerikansk statsborger.
Elizabeth Stephansen
Elizabeth «Betsy» Stephansen (1872-1961) var matematiker. Hun tok eksamen ved Bergen katedralskole i 1891, og studerte deretter matematikk ved den tekniske høgskolen ETH i Zürich, hvor hun tok eksamen i 1896. Hun var deretter en periode lektor i matematikk og naturfag i Bergen, mens hun fortsatte sin forskning. Hun ble tildelt doktorgraden ved Universitetet i Zürich i 1902. 1 1906 ble hun tilknyttet Norges Landbrukshøgskole som vitenskapelig assistent, og var 1921 til 1937 var hun dosent samme sted.
Emily Arnesen
Emily Arnesen (1867-1928) tok annen eksamen ved universitetet i Kristiania i 1891. Etter en tid som guvernante for statsminister Otto Blehr i Stockholm studerte hun under Johan Hjort på Zootomisk laboratorium, før hun i 1901 dro til Zürich for å studere videre. Arnesen disputerte på emnet svampdyr i Zürich i 1903. Hun ble mildertidig ansatt som konservator fra 1905, fast fra 1911.
Clara Holst
Clara Holst (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890), den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896), og den første kvinne som disputerte for doktorgraden i Norge (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.
Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie (1872-1948) var zoolog. Hun begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni». 1912 ble Kristine Bonnevie ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo). Hun fikk fast professorat fra 1919. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren Ellen Gleditsch ble utnevnt i 1929.
Kilder og referanser
- Nordal, Hessen og Lie: Kristine Bonnevie. Et forskerliv. Cappelen Damm 2012.