De første norske kvinnene med doktorgrad: Forskjell mellom sideversjoner
(fjerner dublettlenke) |
(noen lenker) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}} | ||
'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første doktorgradene ble tatt i Sveits. | '''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første doktorgradene ble tatt i [[Sveits]]. | ||
Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]], som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i Kristiania i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. </onlyinclude> | Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]], som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. </onlyinclude> | ||
== Agnes Mathilde Wergeland == | == Agnes Mathilde Wergeland == | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
== Emily Arnesen == | == Emily Arnesen == | ||
[[Emily Arnesen]] (1867-1928) tok anneneksamen ved universitetet i Kristiania i 1891. Etter en tid som guvernante for statsminister [[Otto Blehr]] i Stockholm studerte hun under [[Johan Hjort]] på Zootomisk laboratorium, før hun i 1901 dro til Zürich for å studere videre. Arnesen disputerte på emnet ''svampdyr'' i Zürich i 1903. Hun ble midlertidig ansatt som konservator ved | [[Emily Arnesen]] (1867-1928) tok anneneksamen ved universitetet i Kristiania i 1891. Etter en tid som guvernante for statsminister [[Otto Blehr]] i [[Stockholm]] studerte hun under [[Johan Hjort]] på Zootomisk laboratorium, før hun i 1901 dro til Zürich for å studere videre. Arnesen disputerte på emnet ''svampdyr'' i Zürich i 1903. Hun ble midlertidig ansatt som konservator ved [[Universitetet i Kristiania]] fra 1905, fast fra 1911. | ||
== Clara Holst == | == Clara Holst == |
Sideversjonen fra 2. mar. 2014 kl. 16:54
Mal:Thumb høyre De første norske kvinnene med doktorgrad er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første doktorgradene ble tatt i Sveits.
Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var Agnes Mathilde Wergeland, som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i Norge, var tyskfilologen Clara Holst, som disputerte i Kristiania i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk.
Agnes Mathilde Wergeland
Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914) var søster av maleren Oscar Wergeland, og dermed en slektning av Henrik Wergeland og Camilla Collett. Hun studerte historie og rettshistorie i München, og deretter ved Universitetet i Zürich, hvor hun disputerte i 1890 på en avhandling om rettshistorie i norrøn middelalder. Hun hadde vanskelig for å skaffe seg jobb i Norge, og etter råd fra Aasta Hansteen dro hun til USA, hvor hun ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902. Hun ble senere amerikansk statsborger.
Elizabeth Stephansen
Elizabeth «Betsy» Stephansen (1872-1961) var matematiker. Hun tok eksamen ved Bergen katedralskole i 1891, og studerte deretter matematikk ved den tekniske høgskolen ETH i Zürich, hvor hun tok eksamen i 1896. Hun var deretter en periode lektor i matematikk og naturfag i Bergen, mens hun fortsatte sin forskning. Hun ble tildelt doktorgraden ved Universitetet i Zürich i 1902. 1 1906 ble hun tilknyttet Norges Landbrukshøgskole som vitenskapelig assistent, og var 1921 til 1937 var hun dosent samme sted.
Emily Arnesen
Emily Arnesen (1867-1928) tok anneneksamen ved universitetet i Kristiania i 1891. Etter en tid som guvernante for statsminister Otto Blehr i Stockholm studerte hun under Johan Hjort på Zootomisk laboratorium, før hun i 1901 dro til Zürich for å studere videre. Arnesen disputerte på emnet svampdyr i Zürich i 1903. Hun ble midlertidig ansatt som konservator ved Universitetet i Kristiania fra 1905, fast fra 1911.
Clara Holst
Clara Holst (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896). Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden i Norge (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.
Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie (1872-1948) var zoolog. Hun begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni». 1912 ble Kristine Bonnevie ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo). Hun fikk fast professorat fra 1919. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren Ellen Gleditsch ble utnevnt i 1929.
Galleri
Foto av Clara Holst. Ukjent dato og fotograf. Hentet fra artikkel om Holst i Uniforum 11. des. 2003.
Kristine Bonnevie ca. 1910. Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum.
Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av Emily Arnesen, den tredje norske kvinne med doktorgrad.
Kilder og referanser
- Aftenposten 10. desember 1903: Omtale av Clara Holsts doktorgrad.
- Nordal, Hessen og Lie: Kristine Bonnevie. Et forskerliv. Cappelen Damm 2012.