De kommissariske statsråder: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
!Andre opplysninger
!Andre opplysninger
|-
|-
|[[Erling Sanberg]]
|[[Erling Sandberg]]
|[[Finansdepartementet]]
|[[Finansdepartementet]]
|Upolitisk
|Upolitisk
Linje 80: Linje 80:
I forbindelse med utnevnelsen klargjorde Terboven at Nasjonal Samling var sentralt for Norges framtid, og partiet ble det eneste tillatte i landet. Ordningen med de kommissariske statsråder skulle legge veien åpen for en kollegial regjering utgått fra Nasjonal Samling. [[Vidkun Quisling]] ble statsrådenes politiske sjef, og NS-medlemmene blant dem måtte signere et lojalitetsløfte til ham. Dette var ikke etter Terbovens ønske, men Hitler hadde latt seg overtale til å satse på Quisling. Når statsrådene var samlet var det Quisling som ledet møtene.  
I forbindelse med utnevnelsen klargjorde Terboven at Nasjonal Samling var sentralt for Norges framtid, og partiet ble det eneste tillatte i landet. Ordningen med de kommissariske statsråder skulle legge veien åpen for en kollegial regjering utgått fra Nasjonal Samling. [[Vidkun Quisling]] ble statsrådenes politiske sjef, og NS-medlemmene blant dem måtte signere et lojalitetsløfte til ham. Dette var ikke etter Terbovens ønske, men Hitler hadde latt seg overtale til å satse på Quisling. Når statsrådene var samlet var det Quisling som ledet møtene.  


Allerede under de kommissariske statsrådene kom [[nazifisering]] av forskjellige samfunnsområder i gang.  
Allerede under de kommissariske statsrådene kom [[nazifisering]] av forskjellige samfunnsområder i gang.


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 24. mar. 2014 kl. 17:53

De kommissariske statsråder er en vanlig betegnelse på statsrådene som ble utnevnt av Reichskommissar Josef Terboven den 25. september 1940. Konstituerte statsråder en mer korrekt betegnelse, men den tyske betegnelsen «kommissarische» ble overført direkte. Statsrådene utgjorde ikke et samlet regjeringskollegium, men bestyrte ulike saksområder på vegne av Reichskommissariat. De fleste av statsrådene tilhørte Nasjonal Samling, men tre av dem var ikke medlem av noe parti.

Bakgrunnen for utnevnelsen var at riksrådsforhandlingene strandet i september 1940. Stortingets presidentskap hadde gått med på tyske krav, og stortingsrepresentantene hadde stemt for å opprette en ny regjering som kunne inngå en fredsavtale med Tyskland. Men da det ble klart at Nasjonal Samling skulle få flere ministerposter i denne regjeringen brøt forhandlingene sammen i siste øyeblikk, og Terboven måtte ty til andre løsninger.

Statsrådene

Statsråd Ansvarsområde Tilhørighet Andre opplysninger
Erling Sandberg Finansdepartementet Upolitisk Sjef i Kreditkassen
Sigurd Johannessen Handels- og industridepartementet Upolitisk Departementsråd i Handels- og industridepartementet
Øystein Ravner Forsyningsdepartementet Upolitisk Salgssjef i Norsk Hydro
Albert Viljam Hagelin Innenriksdepartementet Nasjonal Samling
Gulbrand Lunde Kultur- og folkeopplysningsdepartementet Nasjonal Samling
Axel Stang Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet Nasjonal Samling
Ragnar Skancke Kirke- og undervisningsdepartementet Nasjonal Samling
Tormod Hustad Arbeidsdepartementet Nasjonal Samling
Birger Meidell Sosialdepartementet Nasjonal Samling
Jonas Lie Politidepartementet Nasjonal Samling
Sverre Riisnæs Justisdepartementet Nasjonal Samling
Kjell Irgens Skipsfartsdepartementet Upolitisk, meldte seg raskt inn i NS
Thorstein Fretheim Landbruksdepartementet Upolitisk, meldte seg raskt inn i NS

I forbindelse med utnevnelsen klargjorde Terboven at Nasjonal Samling var sentralt for Norges framtid, og partiet ble det eneste tillatte i landet. Ordningen med de kommissariske statsråder skulle legge veien åpen for en kollegial regjering utgått fra Nasjonal Samling. Vidkun Quisling ble statsrådenes politiske sjef, og NS-medlemmene blant dem måtte signere et lojalitetsløfte til ham. Dette var ikke etter Terbovens ønske, men Hitler hadde latt seg overtale til å satse på Quisling. Når statsrådene var samlet var det Quisling som ledet møtene.

Allerede under de kommissariske statsrådene kom nazifisering av forskjellige samfunnsområder i gang.

Litteratur