De tre norske graner: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''De tre norske graner''' eller bare De tre graner er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de tre opprinnelig norske offiserene generalmajor Olaf Rye (1791-1849), generalmajor...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[De tre norske graner]]''' eller bare De tre graner er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de tre opprinnelig norske offiserene generalmajor [[Olaf Rye]] (1791-1849), generalmajor [[Frederik Adolf Scleppegrell]] (1792-1850) og oberst [[Hans Helgesen]] (1793-1858). De hadde deltatt med heder i krigen mot Sverige i 1814, og de ønsket ikke | '''[[De tre norske graner]]''' eller bare De tre graner er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de tre opprinnelig norske offiserene generalmajor [[Olaf Rye]] (1791-1849), generalmajor [[Frederik Adolf Scleppegrell]] (1792-1850) og oberst [[Hans Helgesen]] (1793-1858). De hadde deltatt med heder i krigen mot Sverige i 1814, og de ønsket ikke å avlegge ed til den nye unionskongen Karl XIII. De søkte derfor avskjed fra den norske hær. | ||
De deltok på tysk side under sluttkampene mot Napoleon i 1815. Schleppegrell og Rye gjorde så karriere i den danske hær, og utmerket seg spesielt i krigen om Slesvig og Holstein 1848-1850. Rye falt i slaget om Fredericia den 6. juli 1849, Schleppegrell i slaget ved Isted 25. juli 1850. Helgesen, som i mellomtiden hadde levd et eventyrlig liv blant annet som hestehandler og smugler i Frankrike, gikk i dansk tjeneste etter at krigen hadde brutt ut i 1848. Han ble berømt og sterkt hedret for erobringen og det seinere forsvar av den danske byen Fredriksstad. Han overlevde krigen som den eneste av de tre. | |||
Sideversjonen fra 15. mar. 2013 kl. 07:33
De tre norske graner eller bare De tre graner er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de tre opprinnelig norske offiserene generalmajor Olaf Rye (1791-1849), generalmajor Frederik Adolf Scleppegrell (1792-1850) og oberst Hans Helgesen (1793-1858). De hadde deltatt med heder i krigen mot Sverige i 1814, og de ønsket ikke å avlegge ed til den nye unionskongen Karl XIII. De søkte derfor avskjed fra den norske hær.
De deltok på tysk side under sluttkampene mot Napoleon i 1815. Schleppegrell og Rye gjorde så karriere i den danske hær, og utmerket seg spesielt i krigen om Slesvig og Holstein 1848-1850. Rye falt i slaget om Fredericia den 6. juli 1849, Schleppegrell i slaget ved Isted 25. juli 1850. Helgesen, som i mellomtiden hadde levd et eventyrlig liv blant annet som hestehandler og smugler i Frankrike, gikk i dansk tjeneste etter at krigen hadde brutt ut i 1848. Han ble berømt og sterkt hedret for erobringen og det seinere forsvar av den danske byen Fredriksstad. Han overlevde krigen som den eneste av de tre.