De tre norske graner: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[De tre norske graner]]''' eller bare De tre graner er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de opprinnelig norske offiserene generalmajor [[Olaf Rye]] (1791-1849), generalmajor [[Frederik Adolf Scleppegrell]] (1792-1850) og oberst [[Hans Helgesen]] (1793-1858). De hadde deltatt med heder i krigen mot Sverige i 1814, og de ønsket ikke å avlegge ed til den nye unionskongen Karl XIII. De søkte derfor avskjed fra den norske hær. | {{thumb høyre|Krigsskolen, Linderud 3 graner.jpg|Minnesmerke over De tre norske graner, reist ved [[Krigsskolen]], Oslo, i andre halvparten av 1990-tallet.|Hans P. Hosar.}}'''[[De tre norske graner]]''' eller bare De tre graner er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de opprinnelig norske offiserene generalmajor [[Olaf Rye]] (1791-1849), generalmajor [[Frederik Adolf Scleppegrell]] (1792-1850) og oberst [[Hans Helgesen]] (1793-1858). De hadde deltatt med heder i krigen mot Sverige i 1814, og de ønsket ikke å avlegge ed til den nye unionskongen Karl XIII. De søkte derfor avskjed fra den norske hær. | ||
De deltok på tysk side under sluttkampene mot Napoleon i 1815. Schleppegrell og Rye gjorde så karriere i den danske hær, og utmerket seg spesielt i krigen om Slesvig og Holstein 1848-1850. Rye falt i slaget om Fredericia den 6. juli 1849, Schleppegrell i slaget ved Isted 25. juli 1850. Helgesen, som i mellomtiden hadde levd et eventyrlig liv blant annet som hestehandler og smugler i Frankrike, gikk i dansk tjeneste etter at krigen hadde brutt ut i 1848. Han ble berømt og sterkt hedret for erobringen og det seinere forsvar av den danske byen Fredriksstad. Han overlevde krigen som den eneste av de tre. | De deltok på tysk side under sluttkampene mot Napoleon i 1815. Schleppegrell og Rye gjorde så karriere i den danske hær, og utmerket seg spesielt i krigen om Slesvig og Holstein 1848-1850. Rye falt i slaget om Fredericia den 6. juli 1849, Schleppegrell i slaget ved Isted 25. juli 1850. Helgesen, som i mellomtiden hadde levd et eventyrlig liv blant annet som hestehandler og smugler i Frankrike, gikk i dansk tjeneste etter at krigen hadde brutt ut i 1848. Han ble berømt og sterkt hedret for erobringen og det seinere forsvar av den danske byen Fredriksstad. Han overlevde krigen som den eneste av de tre. | ||
Sideversjonen fra 15. mar. 2013 kl. 07:45
Mal:Thumb høyreDe tre norske graner eller bare De tre graner er en hedersbetegnelse brukt i Danmark om de opprinnelig norske offiserene generalmajor Olaf Rye (1791-1849), generalmajor Frederik Adolf Scleppegrell (1792-1850) og oberst Hans Helgesen (1793-1858). De hadde deltatt med heder i krigen mot Sverige i 1814, og de ønsket ikke å avlegge ed til den nye unionskongen Karl XIII. De søkte derfor avskjed fra den norske hær.
De deltok på tysk side under sluttkampene mot Napoleon i 1815. Schleppegrell og Rye gjorde så karriere i den danske hær, og utmerket seg spesielt i krigen om Slesvig og Holstein 1848-1850. Rye falt i slaget om Fredericia den 6. juli 1849, Schleppegrell i slaget ved Isted 25. juli 1850. Helgesen, som i mellomtiden hadde levd et eventyrlig liv blant annet som hestehandler og smugler i Frankrike, gikk i dansk tjeneste etter at krigen hadde brutt ut i 1848. Han ble berømt og sterkt hedret for erobringen og det seinere forsvar av den danske byen Fredriksstad. Han overlevde krigen som den eneste av de tre.
De tre graners heroisme er nesten blitt myteomspunnet i Danmark. «Å gå til Ryes brigade» ble et stående uttrykk for å lide heltedøden på slagmarken.
Kilder og litteratur
- Oslo Militære Samfunds portrettgalleri. Utg. av Oslo Militære Samfund i anledning av 125 års jubileet 1950.