Deichman (bibliotek)
Deichman er det kommunale folkebiblioteket i Oslo kommune. Det har sin hovedavdeling i Bjørvika, og flere lokalbibliotek andre steder i byen. Biblioteket er det største folkebiblioteket i landet, og har i tillegg til de vanlige oppgaver et kommunalt bibliotek har også en nasjonale oppgaver. Pr. 2009 var samlinga på 1,4 millioner bind bøker, omkring 3000 løpende periodika samt betydelige mengder gjenstander på andre media. Biblioteket har sitt opphav og navn fra en testamentarisk gave gitt til byen av kanselliråd Carl Deichman, som døde i 1780. Av de 6069 bind gaven omfattet er bare 200 gått tapt. Utlånsbiblioteket ble åpna den 12. januar 1785.
Biblioteket var det første offentlige bibliotek i Oslo, og ble oppretta før det fantes noe universitet. Det var enkelte leiebibliotek, som krevde betaling for lån. Samlinga var allikevel knapt noe for allmuen, for det var stort sett lærde verk på fremmedspråk. En rekke personer styrket samlingen ved å donere bøker. Spesielt viktig var en testamentarisk gave på 1300 bind fra Johan Fredrik Bartholin (død 1784). Den første bibliotekaren var Jacob Rosted, som var lærer ved Christiania Kathedralskole og senere ble rektor der. Skolen gikk inn med en ytelse på 50 riksdaler årlig for dette.
På 1800-tallet var biblioteket i stagnasjon gjennom mesteparten av århundret, og eksisterte tidvis i en nokså kummerlig tilværelse med mange flyttinger (se nedenfor). Et vendepunkt kom gjennom biblioteksjef Haakon Nyhuus' ledelse. Han tok over i 1898, og innførte blant annet en del amerikanske prinsipper for biblitekdrift. I hans tid som sjef ble Deichmanske et av Nordens ledende bibliotek.
Samlinga er i dag representativ for et vanlig norsk folkebibliotek, om enn i en betydelig større målestokk enn normalbiblioteket. Den inneholder også bøker som man normalt ikke vil finne i et kommunalt bibliotek, og det mest berømte bindet må være Aslak Bolts bibel fra ca. 1250. Den hadde endt opp i Deichmans samling etter at den nærmest ved et mirakel hadde overlevd både branner og andre farer bøker er utsatt for, og er Norges eneste komplett bevarte liturgiske skrift fra middelalderen.
Biblioteket het Deichmanske bibliotek fram til januar 2018, da navnet ble forkorta til Deichman – et navn som lenge har vært brukt i dagligtale.
Hovedbibliotekets lokaler
De første lokalene var i Overhoffrettens gård i Rådhusgata 13. I 1803 flytta biblioteket til Dronningens gate 15, Generalitetsgården. Den tilhørte da Katedralskolen. Fra 1814 måtte midlertidige lokaler benyttes når Stortinget hadde sine møter i gården. I 1826 ble det så tatt i bruk nye lokaler i Tollbugata 1b, en bygning som nå har adresse Fred. Olsens gate 2.
I perioden 1840–1845 måtte bøkene lagres i kasser mens biblioteket igjen var på flyttefot. Det ble så åpnet nytt bibliotek i Borgerskolens lokaler i Kongens gate 22, men dette bygget brant i 1858. Bøkene ble med nød og neppe redda ut. Det ble en omflakkende tilværelse med mange kortvarige tilholdssteder helt fram til 1879. Da flyttet Deichmanske inn på loftet i Studentersamfundets hus i Universitetsgata 26. I 1894 bar det så over til Eventyrgården i Kristian IVs gate 8-10.
Kristian IVs gate ble siste tilholdssted før biblioteket endelig fikk en egen bygning i 1933. Da ble en monumental bygning, tegna av Nils Reiersen etter å ha vunnet en konkurranse i 1921, innvia på Hammersborg med adresse Henrik Ibsens gate (nå Hammersborggata) nr. 1. I 1972 ble bygningen utvidet mot øst med en ny fløy mot Grubbegata. Senere omlegginger i området har ført til adressa pr. 2018 er Arne Garborgs plass 4. Biblioteket på Hammersborg stengte for godt 30. desember 2020.
Deichmans nye hovedbibliotek i Bjørvika skulle stå innflyttingsklart i 2016, men vanskelige grunnforhold førte til forsinkelser. Det skulle åpne i mars 2020, men dette ble utsatt til juni på grunn av koronapandemien. Biblioteket har adresse Anne-Cath. Vestlys plass 1.
Bygningen ble tildelt Betongtavlen for 2020 og Oslo bys arkitekturpris for 2021.
Gamle Deichman på Hammersborg
Gamle Deichmanske på Hammersborg ble i september 2020 solgt etter en budrunde for 245 millioner kroner til Møller Eiendom. Det er ikke endelig avgjort hva bygningen skal brukes til, men både event, utstillinger og konferanser har vært nevnt. Men siden bygningen ligger innenfor sikkerhetssonen til det nye regjeringskvartalet er det store utfordringen knyttet til vareleveranser.
Lokalbibliotek
Grünerløkka bibliotek åpna i 1914 som det første i Norge med et hus bygd spesielt for bibliotekdrift. Siden har en rekke lokalbibliotek kommet til, og en del har blitt flytta eller nedlagt gjennom åra.
Pr. 2021 er lokalbibliotekene:
| Navn | Adresse | Bydel | Etablert | Kommentarer | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Biblo Tøyen | Hagegata 22 | Gamle Oslo | |||
| Bjerke | Trondheimsveien 275 | Bjerke | |||
| Bjørnholt | Slimeveien 15-17 | Søndre Nordstrand | |||
| Bredtveit | Trondheimsveien 375 | Bjerke | |||
| Bøler | Bølerlia 3c | Østensjø | 1962 | Flytta til Bølerlia i 1972. | .jpeg)
|
| Furuset | Trygve Lies plass 1 | Alna | 1982 | ||
| Grünerløkka | Schous plass 10 | Grünerløkka | 1914 | 
| |
| Holmlia | Holmlia sentervei 16 | Søndre Nordstrand | |||
| Lambertseter | Cecilie Thoresens vei 19 | Nordstrand | 1959 | Flytta til Cecilie Thoresens vei i 1976. | |
| Majorstuen | Harald Hårfagres gate 2 | Frogner | 
| ||
| Nordtvet | Nordtvetveien 28 | Grorud | 1966 | ||
| Nydalen | Nydalsveien 30C | Nordre Aker | |||
| Oppsal | Vetlandsveien 99-101 | Østensjø | 1979 | ||
| Oslo fengsel | Åkebergveien 11 | Gamle Oslo | |||
| Rikshospitalet | Sognsvannsveien 20 | Nordre Aker | |||
| Romsås | Romsås senter 1 | Grorud | |||
| Røa | Austliveien 4 | Vestre Aker | 1974 | ||
| Smestad | Konventveien 27 | Ullern | |||
| Stovner | Stovner senter 3 | Stovner | 1976 | Flytta til Stovner senter i 1980. | |
| Torshov | Sandakerveien 59 | Sagene | 1929 | Flytta til Sandaker i 1976. | |
| Tøyen | Hagegata 28 | Gamle Oslo |
Nedlagte lokalbibliotek
| Navn | Adresse | Bydel | Etablert | Nedlagt | Kommentarer | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bogstadveien | Bogstadveien | Frogner | 1952 | |||
| Grønland | Grønland 7 | Gamle Oslo | 1913 | Flytta i 1930. | ||
| Lilleborg | 1921 | 1929 | Flytta til Torshov. | |||
| Manglerud | 1964 | |||||
| Rommen | Karen Platousvei 31 | Stovner | ||||
| Tveita | 1968 | |||||
| Veitvet | 1961 | |||||
| Østre filial | Åkebergveien | Gamle Oslo | 1906 | 1930 | Slått sammen med Grønland. | |
| Årvoll | 1970 |
Spesialavdelinger
I tillegg til filialene har Deichman også flere spesialavdelinger. Disse er oppretta for å kunne gi tilbud om større samlinger innenfor visse felt, og for å kunne samle et større fagmiljø med spesialkompetanse på området, eller for å gi tilbud på steder hvor man oftest ikke kan benytte seg av vanlige bibliotek.
Det flerspråklige bibliotek
Det flerspråklige bibliotek ble etablert som en administrativ avdeling i 1983, delvis finansiert av statlige midler. Den har ansvaret for å bygge opp bibliotekets samlinger på minoritetsspråk. Samlingen er plassert i skjønnlitterær sal på Hovedbiblioteket, og i de forskjellige filialene. Det er også langtidsutlån av depotbøker til andre folkebibliotek, og fjernlån av enkeltbøker. Det flerspråklige bibliotek fungerer også som nasjonalt kompetanse- og veiledningssenter overfor fylkes- og folkebibliotekene. I 2017 ble funksjonen overført til Nasjonalbiblioteket.
Fengselsbibliotekene i Oslo
Deichman driver fengselsbibliotek i Oslo fengsel, med avdeling både på Avdeling A og Avdeling B, og på Bredtveit fengsel.
Musikkavdelingen
Musikkavdelingen på Hovedbiblioteket er en omfattende samling av musikk på CD og DVD samt noter og bøker om musikk. Personalet på avdelingen har spesialkompetanse på musikk.
Pasientbiblioteket på Rikshospitalet
Deichman driver Pasientbiblioteket på Rikshospitalet, som er åpent både for pasienter, pårørende og ansatte. Som et unikt tilbud blant norske bibliotek låner man der også ut kunst, som kan henges opp på veggen på sykehusrommet slik at hver enkelt pasient kan få noe som faller i smak.
Serieteket
Serieteket er en spesialavdeling for tegneserier, lokalisert hos Grünerløkka filial. Den er i tillegg til å være vanlig utlånsavdeling også ressurs- og kompetansesenter for tegneserier, og har også faglitteratur om tegneserier.
Unge Deichman
Unge Deichman er en spesialavdeling for barn og ungdom på Hovedbiblioteket.
Kilder
- Ansteinsson, John (red.): Jubileumsskrift : 1913-1938. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kulturbyggene i Bjørvika og Deichmanske hovedbibliotek på Oslo kommunes hjemmeside
- Deichmanske biblioteks hjemmeside med undersider
- Lyche, H. Tambs [m.fl.]: Det Deichmanske Bibliothek i Kristiania : forslag til Omordning og Udvidelse af Bibliotheket med historiske og statistiske Oplysninger angaaende Folkebibliotheker i Norge, Danmark, England, Frankrige, Tyskland, Østerrige og de Forente Stater. Kristiania, 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ringdal, Nils Johan: By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år. Aschehoug, 1985. ISBN 9788203114243. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sandøy, Christopher Isachsen og Rushda Syed: Gamle Deichmanske solgt for 245 millioner kroner. NRK.no, 17.09.2020. Besøkt 24.09.2020.
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Deichman-inngang lager trøbbel, Aftenposten, 23. januar 2021
Eksterne lenker
- Deichman (bibliotek) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no