322 011
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Den kalde krigen''' er et vanlig navn på spenningstilstanden mellom øst og vest, og spesielt mellom USA og Sovjetunionen, mellom 1945 og 1990. Begrepet skal ha blitt bru...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Under den kalde krigen sto Norge hele tida på vestmaktenes side, men var samtidig forsiktig med å innta en for aggressiv posisjon. Det ble for eksempel ikke utplassert atomvåpen på norsk jord, men det ble lagt planer slik at dette kunne gjøres dersom man anså det som nødvendig. Det ble også anlagt en rekke lyttestasjoner og andre anlegg for å overvåke sovjetiske militærstyrker, og [[Forsvaret]] hadde i sitt virke hele tida en klar oppfatning av at en eventuell fiende ville komme østfra, og planla deretter. | Under den kalde krigen sto Norge hele tida på vestmaktenes side, men var samtidig forsiktig med å innta en for aggressiv posisjon. Det ble for eksempel ikke utplassert atomvåpen på norsk jord, men det ble lagt planer slik at dette kunne gjøres dersom man anså det som nødvendig. Det ble også anlagt en rekke lyttestasjoner og andre anlegg for å overvåke sovjetiske militærstyrker, og [[Forsvaret]] hadde i sitt virke hele tida en klar oppfatning av at en eventuell fiende ville komme østfra, og planla deretter. | ||
Hvis vi tar for oss de som var i opposisjon til dette er det ikke snakk om ei enhetlig gruppe. Noen var «moskvatro» uansett hva som skjedde, men svært mange inntok det som kalles et tredje standpunkt – verken øst eller vest, men et alliansefritt Norge. Det var ikke noe uhørt i skandinavisk sammenheng, for både Sverige og Finland valgte å stå utafor alliansesystemet, og er fortsatt ikke fulle medlemmer av NATO, men er med i samarbeidsprogrammet Partnerskap for fred. | Hvis vi tar for oss de som var i opposisjon til dette er det ikke snakk om ei enhetlig gruppe. Noen var «moskvatro» uansett hva som skjedde, men svært mange inntok det som kalles et tredje standpunkt – verken øst eller vest, men et alliansefritt Norge. Det var ikke noe uhørt i skandinavisk sammenheng, for både Sverige og Finland valgte å stå utafor alliansesystemet, og er fortsatt ikke fulle medlemmer av NATO, men er med i samarbeidsprogrammet Partnerskap for fred. Dette tredje standpunkt var blant annet helt sentralt i opprettelsen av [[Sosialistisk Folkeparti]], forløperen til [[Sosialistisk Venstreparti]]. | ||
Den kalde krigen prega gjennom hele perioden norsk forsvarspolitikk, og den prega også andre sider av samfunnet ved at vi vendte oss mot vest, mens øst tildels var et lukka område. Til tider ble også konflikten synlig på andre måter, for eksempel gjennom de mange demonstrasjene mot [[Vietnamkrigen]], mot atomvåpen og NATOs strategier, [[Ikkevold-saken]] – og gjennom de store radarkuplene som sprang opp rundt om i landet. Det finnes en rekke store forsvarsanlegg som nå er avlåst, men som en gang skulle beskytte mot atomangrep dersom den kalde krigen skulle gå over i åpen strid. | Den kalde krigen prega gjennom hele perioden norsk forsvarspolitikk, og den prega også andre sider av samfunnet ved at vi vendte oss mot vest, mens øst tildels var et lukka område. Til tider ble også konflikten synlig på andre måter, for eksempel gjennom de mange demonstrasjene mot [[Vietnamkrigen]], mot atomvåpen og NATOs strategier, [[Ikkevold-saken]] – og gjennom de store radarkuplene som sprang opp rundt om i landet. Det finnes en rekke store forsvarsanlegg som nå er avlåst, men som en gang skulle beskytte mot atomangrep dersom den kalde krigen skulle gå over i åpen strid. | ||