Den katolske kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(31 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Helligdomsarmen.JPG|Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.}}
<onlyinclude>{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Helligdomsarmen.JPG|Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.|Chris Nyborg|2013}}
'''Den katolske kirke''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som ''den romersk-katolske kirke'') er langt den største med omkring 1&nbsp;060&nbsp;000&nbsp;000 medlemmer ([[2003]]). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen ''katolske kirker av orientalske riter'', eller ''orientalske katolske kirker'' ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av [[gresk]] ''katholikos'', som betyr ''allmenn'' eller ''universell''.</onlyinclude>  
'''Den katolske kirke''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som ''den romersk-katolske kirke'') er langt den største med omkring 1&nbsp;285&nbsp;000&nbsp;000 medlemmer ([[2015]]). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen ''katolske kirker av orientalske riter'', eller ''orientalske katolske kirker'' ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av [[gresk]] ''katholikos'', som betyr ''allmenn'' eller ''universell''.</onlyinclude>  


== Historisk bakgrunn ==
== Historisk bakgrunn ==
Linje 8: Linje 8:
==Historie==
==Historie==


{{utdypende artikkel|Katolsk kirkehistorie}}
{{utdypende artikkel|Katolsk kirkehistorie|Kloster}}


<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27&nbsp;000, hadde innvandrerbakgrunn.  
<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27&nbsp;000, hadde innvandrerbakgrunn.  
{{thumb|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}}
Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108&nbsp;000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Etter rydding i medlemsregistrene og utstrakt kontakt med de enkelte, hadde antall medlemmer pr 1. januar 2016 økt til rundt 145&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 2,8&nbsp;% av befolkningen. Et år senere, ved inngangen til 2017 hadde dette antallet økt til rundt 167&nbsp;000 katolikker i Norge, rundt 3,1&nbsp;% av befolkningen. Årlig blir rundt 1&nbsp;000 barn døpt katolsk.


Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108&nbsp;000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Etter rydding i medlemsregistrene og utstrakt kontakt med de enkelte, hadde antall medlemmer pr 1. januar 2016 økt til rundt 145&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 2,8&nbsp;% av befolkningen. Et år senere, ved inngangen til 2017 hadde dette antallet økt til rundt 167&nbsp;000 katolikker i Norge, rundt 3,1&nbsp;% av befolkningen.
De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: [[Oslo katolske bispedømme]], [[Trondheim katolske stift]] og [[Tromsø katolske stift]], med tilsammen har disse 37 menigheter.</onlyinclude>
 
De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: [[Oslo katolske bispedømme]] med 145&nbsp;432 registrerte katolikker, [[Trondheim katolske stift]] med 15&nbsp;142 registrerte katolikker og [[Tromsø katolske stift]] med 6&nbsp; registrerte katolikker pr 1. januar 2017. Tilsammen har disse 32 menigheter.</onlyinclude>


== Oppbygning ==
== Oppbygning ==
{{thumb|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}}
Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med [[paven]] som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er [[bispedømme]]ne den grunnleggende enhet, med en [[biskop]] som leder. Det laveste regulære nivået er [[sokn]]et. Dette kan også ha et eller flere [[kapelldistrikt]], som er underlagt soknepresten.
Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med [[paven]] som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er [[bispedømme]]ne den grunnleggende enhet, med en [[biskop]] som leder. Det laveste regulære nivået er [[sokn]]et. Dette kan også ha et eller flere [[kapelldistrikt]], som er underlagt soknepresten.


===Bispedømmer/stift===
===Bispedømmer/stift===


I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge, mens [[Tromsø katolske stift|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]].
I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145&nbsp;432 registrerte katolikker. De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med 15&nbsp;142 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6&nbsp;821 registrerte katolikker.


===Menigheter og kapelldistrikter===
===Menigheter og kapelldistrikter===
Den katolske kirke i Norge besto pr oktober 2015 av 36 menigheter eller sogn, og ett kapelldistrikt. Menighetene dekker flere kommuner enn den sognekirken ligger i.
Den katolske kirke i Norge vil pr mars 2018 bestå av 37 menigheter eller sogn, og ett kapelldistrikt. Menighetene dekker flere kommuner enn den sognekirken ligger i.


{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
Linje 41: Linje 39:
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|Oslo
|Oslo
|[[Bilde:Oslo StOlavDomkirke01.JPG|100px]]
|[[Fil:Oslo StOlavDomkirke01.JPG|100px]]
|-
|-
|[[1858]]
|[[1858]]
Linje 48: Linje 46:
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Oslo
|Oslo
|[[Bilde:Den katolske kirken , Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0598.jpg|100px]]
|[[Fil:Den katolske kirken , Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0598.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1859]]
|[[1859]]
Linje 62: Linje 60:
|[[Halden]]
|[[Halden]]
|Oslo
|Oslo
|[[Bilde:Halden, St Peter kirke 01.jpg|100px]]
|[[Fil:Halden, St Peter kirke 01.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1874]]
|[[1874]]
Linje 76: Linje 74:
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|Oslo
|Oslo
|
|[[Fil:Fredrikstad, St Birgitta kirke IMG 1195.JPG|100px]]
|-
|-
|[[1889]]
|[[1889]]
Linje 108: Linje 106:
|[[1898]]
|[[1898]]
|[[St. Svithun menighet|St. Svithun]]
|[[St. Svithun menighet|St. Svithun]]
|[[St. Svithun kirke|St. Svithun]]
|[[St. Svithun kirke (1983)|St. Svithun]]
|[[Stavanger]]
|[[Stavanger]]
|Oslo
|Oslo
Linje 128: Linje 126:
|-
|-
|[[1911]]
|[[1911]]
|[[St. Franciskus Xavierus menighet|St. Franciskus Xavierus]]
|[[St. Franciskus Xaverius menighet|St. Franciskus Xaverius]]
|[[St. Franciskus Xavierus kirke|St. Franciskus Xavierus]]
|[[St. Franciskus Xaverius kirke|St. Franciskus Xaverius]]
|[[Arendal]]
|[[Arendal]]
|Oslo
|Oslo
Linje 160: Linje 158:
|[[Haugesund]]
|[[Haugesund]]
|Oslo
|Oslo
|
|[[Fil:St Josef Haugesund.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1929]]
|[[1929]]
|[[St. Olav menighet (Tønsberg)|St. Olav menighet]]
|[[St. Olav menighet (Tønsberg)|St. Olav menighet]]
|[[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav menighet]]
|[[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav]]
|[[Tønsberg]]
|[[Tønsberg]]
|Oslo
|Oslo
Linje 181: Linje 179:
|[[Stamsund]]
|[[Stamsund]]
|Tromsø
|Tromsø
|
|[[Fil:Hellige Familie kirke Storfjord.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1935]]
|[[1935]]
Linje 192: Linje 190:
|[[1951]]
|[[1951]]
|[[St. Eystein menighet (Bodø)|St. Eystein]]
|[[St. Eystein menighet (Bodø)|St. Eystein]]
|[[St. Eystein kirke (Bodø)|St. Eystein]]
|[[St. Eysteins kirke (Bodø)|St. Eystein]]
|[[Bodø]]
|[[Bodø]]
|Tromsø
|Tromsø
|
|[[Fil:St Eystein kirke i Bodø.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1956]]
|[[1956]]
|[[Mariakirken menighet (Lillehammer)|Mariakirken]]
|[[St. Maria menighet (Lillehammer)|St. Maria menighet]]
|[[Mariakirken (Lillehammer)|Mariakirken]]
|[[Mariakirken (Lillehammer)|Mariakirken]]
|[[Lillehammer]]
|[[Lillehammer]]
Linje 209: Linje 207:
|[[Lillestrøm]]
|[[Lillestrøm]]
|Oslo
|Oslo
|
|[[Fil:St Magnus kirke Lillestrøm.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1959]]
|[[1959]]
Linje 216: Linje 214:
|[[Ålesund]]
|[[Ålesund]]
|Trondheim
|Trondheim
|
|[[Fil:Vår Frue kirke Ålesund.png|100px]]
|-
|-
|[[1964]]
|[[1965]]
|[[St. Torfinn menighet (Levanger)|St. Torfinn]]
|[[St. Torfinn menighet (Levanger)|St. Torfinn]]
|[[St. Torfinn kirke (Levanger)|St. Torfinn]]
|[[St. Torfinn kirke (Levanger)|St. Torfinn]]
|[[Levanger]]
|[[Levanger]]
|Trondheim
|Trondheim
|
|[[Fil:St Torfinn Levanger.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1988]]
|[[1988]]
Linje 230: Linje 228:
|[[Narvik]]
|[[Narvik]]
|Tromsø
|Tromsø
|
|[[Fil:Narvik katolsk.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1989]]
|[[1989]]
Linje 240: Linje 238:
|-
|-
|[[1992]]
|[[1992]]
|[[Mariakirken menighet (Askim)|Mariakirken]]
|[[St. Maria menighet (Askim)|St. Maria menighet]]
|[[Mariakirken (Askim)|Mariakirken]]
|[[Mariakirken (Askim)|Mariakirken]]
|[[Askim kommune|Askim]]
|[[Askim kommune|Askim]]
|Oslo
|Oslo
|
|[[Fil:Mariakirken Askim.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1993]]
|[[1993]]
Linje 289: Linje 287:
|-
|-
|[[2013]]
|[[2013]]
|[[St. Johannes menighet]]
|[[St. Johannes menighet|St. Johannes]]
|[[St. Johannes kirke|St. Johannes]]
|[[St. Johannes kirke|St. Johannes]]
|[[Groruddalen]]
|[[Groruddalen]]
|Oslo
|Oslo
|[[Fil:Bredtvet kirke Oslo 2013.jpg|100px]]
|[[Fil:Bredtvet kirke Oslo 2013.jpg|100px]]
|-
|[[2018]]
|[[St. Elisabeth menighet|St. Elisabeth]]
|[[St. Elisabeth kirke|St. Elisabeth]]
|[[Eikeli (Bærum)|Eikeli]]
|Oslo
|[[Fil:Kristi fred kirke Eikeli.jpeg|100px]]
|}
=== Klostre ===
Utenom regulære klostre finnes det enkelte kommuniteter, der ordensmedlemmer lever sammen. Disse har ikke klostrenes struktur og varighet, men er mer som praktiske bofellesskap, og nevnes ikke i listen her.
{|class="wikitable"
!Grunnlagt
!Navn
!Viet til
!Sted
!Orden
!Kjønn
!Bilde
|-
|[[1901]]
|[[Marias Minde]]
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Nylandsveien (Bergen)|Nylandsveien]] i [[Bergen]]
|[[St. Franciskus Xaveriussøstrene]]
|Kvinner
|
|-
|[[1921]]
|[[St. Dominikus kloster]]
|St. Dominikus
|[[Neuberggata]] i [[Oslo]]
|[[Dominikanerne]]
|Menn
|
|-
|[[1928]]
|[[Katarinahjemmet (Oslo)|Sta. Katarinahjemmet]]
|Sta. Katarina av Siena
|[[Gjørstads gate]] i [[Oslo]]
|[[Dominikanerinner]]
|Kvinner
|[[Fil:Katarinahjemmet1.jpg|100px]]
|-
|[[1951]]
|[[Lunden kloster]]
|[[Jomfru Maria|Maria Bebudelse]]
|[[Øvre Lunden (Oslo)|Øvre Lunden]] i [[Oslo]]
|[[Dominikanerinner]]
|Kvinner
|[[Fil:Lunden kloster Oslo.JPG|100px]]
|-
|[[1953]]
|[[Mariaklosteret]]
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Alkeveien (Bodø)|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]
|[[Dominikanerinner]]
|Kvinner
|
|-
|[[1990]]
|[[Karmel 'Totus Tuus']]
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Holtvegen (Tromsø)|Holtvegen]] 38 i [[Tromsø]]
|[[Karmelittene]]
|Kvinner
|[[Fil:Karmelittklosteret.jpg|100px]]
|-
|[[1995]]
|[[Høysteinane kloster]]
|
|[[Ulfsbakveien]] i [[Larvik]]
|[[Klarisser]]
|Kvinner
|[[Fil:Larvik, St Frans kirke-1.jpg|100px]]
|-
|[[1998]]
|[[Birgittaklosteret]]
|[[Birgitta av Vadstena|Sta. Birgitta]] og den hellige Elisabeth Hesselblad
|[[Tiller]] ved [[Trondheim]]
|[[Birgittinerne]]
|Kvinner
|[[Fil:Birgittaklosteret Tiller.jpg|100px]]
|-
|[[1999]]
|[[Tautra Mariakloster]]
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Tautra]] i [[Frosta kommune]]<br>ved ruinen av [[Tautra kloster]]
|[[Cistercienserne]] (O.C.S.O.)
|Kvinner
|[[Fil:Tautra Mariakloster kirkebygget.jpg|100px]]
|-
|[[2004]]
|[[Fjordenes Dronning]]*
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Stamsund]]
|[[Cistercienserne]] (O.Cist.)
|Menn
|
|-
|}
|}
<nowiki>*</nowiki> Fjordenes Dronning lagt ned 1. oktober 2019, beboerne fyttet til Polen.


== Troslære ==
== Troslære ==
Linje 311: Linje 411:
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 29. sep. 2019 kl. 13:37

Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Den katolske kirke er en samlebetegnelse på de kristne kirker som har paven som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som den romersk-katolske kirke) er langt den største med omkring 1 285 000 000 medlemmer (2015). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen katolske kirker av orientalske riter, eller orientalske katolske kirker ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av gresk katholikos, som betyr allmenn eller universell.

Historisk bakgrunn

Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem patriarker, med sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Patriarken i Roma, paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra apostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på 400-tallet ble Konstantinopel stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. I 1054 oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske og den ortodokse kirke. Mot slutten av det 15. århundre oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv. Dette førte til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England.

Historie

Utdypende artikler: Katolsk kirkehistorie og Kloster

Kirken ble etablert i Norge i det 10. århundre, og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra de britiske øyer. Med Olav den hellige ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i 1030 ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I 1153 ble Nidaros gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til Reformasjonen i 1537, da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I 1843 ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, hadde innvandrerbakgrunn.

Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.

Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Etter rydding i medlemsregistrene og utstrakt kontakt med de enkelte, hadde antall medlemmer pr 1. januar 2016 økt til rundt 145 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 2,8 % av befolkningen. Et år senere, ved inngangen til 2017 hadde dette antallet økt til rundt 167 000 katolikker i Norge, rundt 3,1 % av befolkningen. Årlig blir rundt 1 000 barn døpt katolsk.

De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: Oslo katolske bispedømme, Trondheim katolske stift og Tromsø katolske stift, med tilsammen har disse 37 menigheter.

Oppbygning

Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med paven som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er bispedømmene den grunnleggende enhet, med en biskop som leder. Det laveste regulære nivået er soknet. Dette kan også ha et eller flere kapelldistrikt, som er underlagt soknepresten.

Bispedømmer/stift

I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. Oslo katolske bispedømme dekker området sør for Midt-Norge. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145 432 registrerte katolikker. De to andre områdene har en noe lavere status, personalprelatur. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. Trondheim stift omfatter Midt-Norge med 15 142 registrerte katolikker, mens Tromsø stift omfatter Nord-Norge med 6 821 registrerte katolikker.

Menigheter og kapelldistrikter

Den katolske kirke i Norge vil pr mars 2018 bestå av 37 menigheter eller sogn, og ett kapelldistrikt. Menighetene dekker flere kommuner enn den sognekirken ligger i.

Opprettet Menighet Sognekirke Sete Bispedømme/stift Bilde
1843 St. Olav St. Olav Oslo Oslo Oslo StOlavDomkirke01.JPG
1858 St. Paul St. Paul Bergen Oslo Den katolske kirken , Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0598.jpg
1859 Vår Frue Vår Frue Tromsø Tromsø Vår Frue domkirke.jpg
1870 St. Peter St. Peter Halden Oslo Halden, St Peter kirke 01.jpg
1874 St. Mikael St. Mikael Hammerfest Tromsø St. Mikael kirke Hammerfest.jpg
1878 St. Birgitta St. Birgitta Fredrikstad Oslo Fredrikstad, St Birgitta kirke IMG 1195.JPG
1889 Vår Frue Vår Frue Porsgrunn Oslo Vår Frue kirke Porsgrunn.jpg
1890 St. Ansgar St. Ansgar Kristiansand Oslo St. Ansgar kirke Krsand.JPG
1890 St. Hallvard St. Hallvard Oslo Oslo StHallvard1.JPG
1893 St. Sunniva St. Sunniva Harstad Oslo St. Sunniva kirke.jpg
1898 St. Svithun St. Svithun Stavanger Oslo St Svithun kirke Stavanger.png
1899 St. Laurentius St. Laurentius Drammen Oslo St. Laurentius katolske kirke Drammen 2014.jpg
1902 St. Olav St. Olav Trondheim Trondheim St Olav domkirke 2017.jpg
1911 St. Franciskus Xaverius St. Franciskus Xaverius Arendal Oslo St. Franciskus Xaverius kirke.jpg
1923 St. Sunniva St. Sunniva Molde Trondheim 7361 St. Sunniva kirkje i Molde.jpg
1924 St. Torfinn St. Torfinn Hamar Oslo St Torfinns kirke Hamar.jpg
1926 Mariakirken Mariakirken Stabekk Oslo Mariakirken.JPG
1926 St. Josef St. Josef Haugesund Oslo St Josef Haugesund.jpg
1929 St. Olav menighet St. Olav Tønsberg Oslo Sankt Olav kirke Tønsberg 2015.jpg
1934 St. Eystein St. Eystein Kristiansund Trondheim 7651 St. Eystein kirkje i Kristiansund.jpg
1935 Hellige Familie Hellige Familie Stamsund Tromsø Hellige Familie kirke Storfjord.jpg
1935 St. Teresia St. Teresia Hønefoss Oslo St Teresia kirke Hønefoss.jpg
1951 St. Eystein St. Eystein Bodø Tromsø St Eystein kirke i Bodø.jpg
1956 St. Maria menighet Mariakirken Lillehammer Oslo Mariakirken Lillehammer.JPG
1957 St. Magnus St. Magnus Lillestrøm Oslo St Magnus kirke Lillestrøm.jpg
1959 Vår Frue Vår Frue Ålesund Trondheim Vår Frue kirke Ålesund.png
1965 St. Torfinn St. Torfinn Levanger Trondheim St Torfinn Levanger.jpg
1988 Kristus Kongen Kristus Kongen Narvik Tromsø Narvik katolsk.jpg
1989 St. Mikael St. Mikael Moss Oslo Moss StMikaelkirke01.JPG
1992 St. Maria menighet Mariakirken Askim Oslo Mariakirken Askim.jpg
1993 St. Frans St. Frans Larvik Oslo Larvik, St Frans kirke-1.jpg
2003 Hellige Ånd Hellige Ånd Mosjøen Tromsø Hellig Ånd kirke Mosjøen.jpeg
2007 St. Thomas kapelldistrikt Ikke eget kapell Fagernes Oslo
2007 St. Gudmund St. Gudmund Jessheim Oslo St Gudmund kirke Jessheim.jpeg
2007 Sta. Clara Sta. Clara Kongsvinger Oslo Sta Clara kirke Kongsvinger.jpg
2010 St. Johannes Døperen St. Johannes Døperen Sandefjord Oslo Stjohannes.jpg
2013 St. Johannes St. Johannes Groruddalen Oslo Bredtvet kirke Oslo 2013.jpg
2018 St. Elisabeth St. Elisabeth Eikeli Oslo Kristi fred kirke Eikeli.jpeg

Klostre

Utenom regulære klostre finnes det enkelte kommuniteter, der ordensmedlemmer lever sammen. Disse har ikke klostrenes struktur og varighet, men er mer som praktiske bofellesskap, og nevnes ikke i listen her.

Grunnlagt Navn Viet til Sted Orden Kjønn Bilde
1901 Marias Minde Sta. Maria Nylandsveien i Bergen St. Franciskus Xaveriussøstrene Kvinner
1921 St. Dominikus kloster St. Dominikus Neuberggata i Oslo Dominikanerne Menn
1928 Sta. Katarinahjemmet Sta. Katarina av Siena Gjørstads gate i Oslo Dominikanerinner Kvinner Katarinahjemmet1.jpg
1951 Lunden kloster Maria Bebudelse Øvre Lunden i Oslo Dominikanerinner Kvinner Lunden kloster Oslo.JPG
1953 Mariaklosteret Sta. Maria Alkeveien 7 i Bodø Dominikanerinner Kvinner
1990 Karmel 'Totus Tuus' Sta. Maria Holtvegen 38 i Tromsø Karmelittene Kvinner Karmelittklosteret.jpg
1995 Høysteinane kloster Ulfsbakveien i Larvik Klarisser Kvinner Larvik, St Frans kirke-1.jpg
1998 Birgittaklosteret Sta. Birgitta og den hellige Elisabeth Hesselblad Tiller ved Trondheim Birgittinerne Kvinner Birgittaklosteret Tiller.jpg
1999 Tautra Mariakloster Sta. Maria Tautra i Frosta kommune
ved ruinen av Tautra kloster
Cistercienserne (O.C.S.O.) Kvinner Tautra Mariakloster kirkebygget.jpg
2004 Fjordenes Dronning* Sta. Maria Stamsund Cistercienserne (O.Cist.) Menn

* Fjordenes Dronning lagt ned 1. oktober 2019, beboerne fyttet til Polen.

Troslære

Den katolske kirke bekjenner seg til den kristne tro slik den er uttrykt i den nikenske trosbekjennelse. I likhet med andre kristne kirker regner den Bibelen som det viktigste opphav til kjennskap om Gud. I tillegg legger katolsk lære vekt på tradisjon, det vil si tradisjonsbundne tolkninger av Bibelen eller skikk og bruk fra oldkirkelig tid.

Sentralt i troslæren er de syv sakramentene, med dåp og nattverd som de aller viktigste. De andre sakramentene er konfirmasjon (i katolsk sammenheng ofte kalt ferming), skriftemål, ektevigsel, ordinasjon og sykesalving. Katolsk lære skiller seg fra protestantisk både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.

Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til Jomfru Maria. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under Reformasjonen var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. venerare) som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. adorare).

Eksterne lenker