Den katolske kirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.

Den katolske kirke er en samlebetegnelse på de kristne kirker som har paven som sitt overhode. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som den romersk-katolske kirke) er langt den største med omkring 1 060 000 000 medlemmer (2003). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen katolske kirker av orientalske riter, eller orientalske katolske kirker ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av gresk katholikos, som betyr allmenn eller universell.

Historisk bakgrunn

Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem patriarker, med sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Patriarken i Roma, paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra apostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på 400-tallet ble Konstantinopel stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. I 1054 oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske og den ortodokse kirke. Mot slutten av det 15. århundre oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv. Dette førte til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England.

Historie

Utdypende artikkel: Katolsk kirkehistorie

Kirken ble etablert i Norge i det 10. århundre, og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra de britiske øyer. Med Olav den hellige ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i 1030 ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I 1153 ble Nidaros gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til Reformasjonen i 1537, da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I 1843 ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, hadde innvandrerbakgrunn.

Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Etter rydding i medlemsregistrene og utstrakt kontakt med de enkelte, hadde antall medlemmer pr 1. januar 2016 økt til rundt 145 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 2,8 % av befolkningen. Et år senere, ved inngangen til 2017 hadde dette antallet økt til rundt 167 000 katolikker i Norge, rundt 3,1 % av befolkningen.

De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: Oslo katolske bispedømme med 145 432 registrerte katolikker, Trondheim katolske stift med 15 142 registrerte katolikker og Tromsø katolske stift med 6  registrerte katolikker pr 1. januar 2017. Tilsammen har disse 32 menigheter.

Oppbygning

Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.

Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med paven som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er bispedømmene den grunnleggende enhet, med en biskop som leder. Det laveste regulære nivået er soknet. Dette kan også ha et eller flere kapelldistrikt, som er underlagt soknepresten.

Bispedømmer/stift

I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. Oslo katolske bispedømme dekker området sør for Midt-Norge. De to andre områdene har en noe lavere status, personalprelatur. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. Trondheim stift omfatter Midt-Norge, mens Tromsø stift omfatter Nord-Norge.

Menigheter og kapelldistrikter

Den katolske kirke i Norge besto pr oktober 2015 av 36 menigheter eller sogn, og ett kapelldistrikt. Menighetene dekker flere kommuner enn den sognekirken ligger i.

Opprettet Menighet Sognekirke Sete Bispedømme/stift Bilde
1843 St. Olav St. Olav Oslo Oslo Oslo StOlavDomkirke01.JPG
1858 St. Paul St. Paul Bergen Oslo Den katolske kirken , Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0598.jpg
1859 Vår Frue Vår Frue Tromsø Tromsø
1870 St. Peter St. Peter Halden Oslo Halden, St Peter kirke 01.jpg
1874 St. Mikael St. Mikael Hammerfest Tromsø
1878 St. Birgitta St. Birgitta Fredrikstad Oslo
1889 Vår Frue Vår Frue Porsgrunn Oslo
1890 St. Ansgar St. Ansgar Kristiansand Oslo
1890 St. Hallvard St. Hallvard Oslo Oslo StHallvard1.JPG
1893 St. Sunniva St. Sunniva Harstad Oslo St. Sunniva kirke.jpg
1898 St. Svithun St. Svithun Stavanger Oslo
1899 St. Laurentius St. Laurentius Drammen Oslo St. Laurentius katolske kirke Drammen 2014.jpg
1902 St. Olav St. Olav Trondheim Trondheim
1911 St. Franciskus Xavierus St. Franciskus Xavierus Arendal Oslo
1923 St. Sunniva St. Sunniva Molde Trondheim 7361 St. Sunniva kirkje i Molde.jpg
1924 St. Torfinn St. Torfinn Hamar Oslo
1926 Mariakirken Mariakirken Stabekk Oslo Mariakirken.JPG
1926 St. Josef St. Josef Haugesund Oslo
1929 St. Olav menighet St. Olav menighet Tønsberg Oslo Sankt Olav kirke Tønsberg 2015.jpg
1934 St. Eystein St. Eystein Kristiansund Trondheim 7651 St. Eystein kirkje i Kristiansund.jpg
1935 Hellige Familie Hellige Familie Stamsund Tromsø
1935 St. Teresia St. Teresia Hønefoss Oslo
1951 St. Eystein St. Eystein Bodø Tromsø
1956 Mariakirken Mariakirken Lillehammer Oslo
1957 St. Magnus St. Magnus Lillestrøm Oslo
1959 Vår Frue Vår Frue Ålesund Trondheim
1964 St. Torfinn St. Torfinn Levanger Trondheim
1988 Kristus Kongen Kristus Kongen Narvik Tromsø
1989 St. Mikael St. Mikael Moss Oslo Moss StMikaelkirke01.JPG
1992 Mariakirken Mariakirken Askim Oslo
1993 St. Frans St. Frans Larvik Oslo Larvik, St Frans kirke-1.jpg
2003 Hellige Ånd Hellige Ånd Mosjøen Tromsø
2007 St. Thomas kapelldistrikt Ikke eget kapell Fagernes Oslo
2007 St. Gudmund St. Gudmund Jessheim Oslo
2007 St. Clara St. Clara Kongsvinger Oslo
2010 St. Johannes Døperen St. Johannes Døperen Sandefjord Oslo Stjohannes.jpg
2013 St. Johannes menighet St. Johannes Groruddalen Oslo

Troslære

Den katolske kirke bekjenner seg til den kristne tro slik den er uttrykt i den nikenske trosbekjennelse. I likhet med andre kristne kirker regner den Bibelen som det viktigste opphav til kjennskap om Gud. I tillegg legger katolsk lære vekt på tradisjon, det vil si tradisjonsbundne tolkninger av Bibelen eller skikk og bruk fra oldkirkelig tid.

Sentralt i troslæren er de syv sakramentene, med dåp og nattverd som de aller viktigste. De andre sakramentene er konfirmasjon (i katolsk sammenheng ofte kalt ferming), skriftemål, ektevigsel, ordinasjon og sykesalving. Katolsk lære skiller seg fra protestantisk både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.

Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til Jomfru Maria. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under Reformasjonen var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. venerare) som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. adorare).

Eksterne lenker