Den kommunistiske motstandsbevegelse: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Den kommunistiske motstandsbevegelse''' under andre verdenskrig besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet Norges Kommunistiske Parti (NKP), mens...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:


Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved [[Stortingsvalget 1945]] fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake etterhvert som frontene i [[den kalde krigen]] ble klarere.
Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved [[Stortingsvalget 1945]] fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake etterhvert som frontene i [[den kalde krigen]] ble klarere.
==Litteratur==
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene|Kommunistene}}


[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen|  ]]
[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen|  ]]
[[Kategori:Hjemmefronten]]
[[Kategori:Hjemmefronten]]

Sideversjonen fra 7. jan. 2009 kl. 08:20

Den kommunistiske motstandsbevegelse under andre verdenskrig besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet Norges Kommunistiske Parti (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode.

Da alle politiske partier med unntak av Nasjonal Samling ble forbudt den 25. september 1940 var det bare kommunistene som hadde et apparat for å drive undergrunnsarbeid. De valgte å legge opp sine egne strategier, mens de andre partiene søkte sammen i programfellesskap. Dette ble av mange sett som partibyggende aktivitet, og spesielt tiltak som Frihetsrådet har klare trekk av å være partibyggende.

I det første krigsåret var det nokså liten aktivitet fra kommunistene, på grunn av ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. Men etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 la kommunistene alle krefter inn i motstandsarbeidet. I perioden 1941–1944 drev den offisielle motstandsbevegelsen, Milorg, i svært liten grad med sabotasje, og kommunistene var dermed nesten enerådende på det feltet. Blant de mest kjente gruppene var Osvald-gruppa, Pelle-gruppa, Saborg/Bergen og Saborg/Vestfold.

Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang Deltakermedaljen.

Etterhvert som det ble klart at Sovjetunionens militære innsats var en avgjørende faktor i krigen vant kommunistene mye støtte. Ved Stortingsvalget 1945 fikk de hele 11,6% av stemmene. Dette gikk raskt tilbake etterhvert som frontene i den kalde krigen ble klarere.

Litteratur