Den norske kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Bispedømmer)
(språk og struktur)
(9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Den norske kirke''' er statskirken og det største trossamfunnet i Norge. Den har røtter tilbake til innføringen av [[kristendom]]men i Norge på [[1000-tallet]], men representerer et brudd med den [[Den katolske kirke|katolske]] tradisjonen ved [[reformasjonen]] i [[1537]]. Kirken ble da underlagt den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen, og det er fremdeles Norges konge som er kirkens øverste leder. Den norske kirke bekjenner seg til den [[lutherdommen|luthersk-evangeliske]] kristendom.  
'''[[Den norske kirke]]''' var statskirken i Norge fram til 2012. Den har røtter tilbake til innføringen av [[kristendom]]men i Norge på [[1000-tallet]], men representerer et brudd med den [[Den katolske kirke|katolske]] tradisjonen ved [[reformasjonen]] i [[1537]]. Kirken ble da underlagt den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen, og det er fremdeles Norges konge som er kirkens øverste leder. Den norske kirke bekjenner seg til den [[lutherdommen|luthersk-evangeliske]] kristendom.  


Et stort flertall av befolkningen i Norge er medlemmer av Den norske kirke, og den har [[kirke]]r i alle landets kommuner. Kirkens [[sokn]]e- og [[prosti]]inndeling er i stor grad basert på grensene fra [[middelalderen]], og i lokalhistorisk sammenheng er disse grensene derfor viktige holdepunkter. Kirkens prestegjeld ble lagt til grunn da Norge ble delt inn i herreder/kommuner i [[1837]], idet hovedregelen var at hvert prestegjeld skulle være en kommune.  
== Medlemmer ==
Den har hatt et jevnt synkende medlemstall de siste årene og ved inngangen til 2019 var 69 % av landets befolkning medlemmer. Dette gir en nedgang på 2,8 % siste tre år, og utgjør 3&nbsp;686&nbsp;715 medlemmer, nedgang på 71&nbsp;255 siste tre år.<ref>[https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kirke_kostra/aar Den norske kirke SSB.no i 2019], 17. juni 2020, besøkt 24. august 2020</ref>
 
== Organisasjon ==
Den norske kirke er bygget opp av elleve bispedømmer<ref>[http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=1926 Biskopene i Den norske kirke]</ref>, og har [[kirke]]r i alle landets kommuner. Kirkens [[sokn]]e- og [[prosti]]inndeling er i stor grad basert på grensene fra [[middelalderen]], og i lokalhistorisk sammenheng er disse grensene derfor viktige holdepunkter. Kirkens prestegjeld ble lagt til grunn da Norge ble delt inn i herreder/kommuner i [[1837]], idet hovedregelen var at hvert prestegjeld skulle være en kommune.  
 
== Endringen i 2012 ==
Den 21. mai 2012 gjennomgikk Grunnloven en revisjon, og det heter nå at ''Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv'' (§ 2). Det innebærer at [[kongen i statsråd]] ikke lenger utnevner kirkens biskoper, men at dette er et internt anliggende. Stortinget og regjeringen har heller ikke lenger noen oppsynsfunksjon, slik det tidligere var tilfelle, for å påse at kirkens teologiske læresetninger er i harmoni med norsk lov. Etter revisjonen i 2012 er ikke Norges konge lenger kirkens formelle leder. Kongen er likevel pålagt å tilhøre Den norske kirke. I Grunnloven § 16 er det videre bestemt at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».<ref>{{Kilde www|tittel = Kongeriket Norges Grunnlov - Lovdata|url = https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17?q=grunnloven|verk = lovdata.no|besøksdato = 3. mai 2017}}</ref>
 
== Bispedømmer i Den norske kirke ==
{{thumb|Dioceses Church of Norway.png|Den norske kirkes bispedømmer}}


== Bispedømmer i Den norske kirke <ref>[http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=1926 Biskopene i Den norske kirke]</ref>==
* [[1537]] - [[Oslo bispedømme]]
* [[1537]] - [[Oslo bispedømme]]
* [[1864]] - [[Hamar bispedømme]]
* [[1864]] - [[Hamar bispedømme]]
* [[1948]] - [[Tunsberg bispedømme]]
* [[1948]] - [[Tunsberg bispedømme]]
* [[1969]] - [[Borg bispedømme]]
* [[1969]] - [[Borg bispedømme]]
* [[1537]]- [[1925]] [[Stavanger/Kristiansand bispedømme]]
* [[1537]] - [[1925]] [[Stavanger/Kristiansand bispedømme]]
* [[1925]] - [[Agder og Telemark bispedømme]]
* [[1925]] - [[Agder og Telemark bispedømme]]
* [[1925]] - [[Stavanger bispedømme]]
* [[1925]] - [[Stavanger bispedømme]]
Linje 14: Linje 23:
* [[1983]] - [[Møre bispedømme ]]
* [[1983]] - [[Møre bispedømme ]]
* [[1537]] - [[Nidaros bispedømme]]  
* [[1537]] - [[Nidaros bispedømme]]  
* [[1804]] - [[1952 Hålogaland bispedømme]]  
* [[1804]] - [[1952]] [[Hålogaland bispedømme]]  
* [[1952]] - [[Sør-Hålogaland bispedømme]]  
* [[1952]] - [[Sør-Hålogaland bispedømme]]  
* [[1952]] - [[Nord-Hålogaland bispedømme]]
* [[1952]] - [[Nord-Hålogaland bispedømme]]
Linje 22: Linje 31:


[[Kategori:Den norske kirke|  ]]
[[Kategori:Den norske kirke|  ]]
[[Kategori:Tros- og livssynssamfunn]]
[[Kategori:Kristne samfunn]]

Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 08:18

Den norske kirke var statskirken i Norge fram til 2012. Den har røtter tilbake til innføringen av kristendommen i Norge på 1000-tallet, men representerer et brudd med den katolske tradisjonen ved reformasjonen i 1537. Kirken ble da underlagt den dansk-norske kongen, og det er fremdeles Norges konge som er kirkens øverste leder. Den norske kirke bekjenner seg til den luthersk-evangeliske kristendom.

Medlemmer

Den har hatt et jevnt synkende medlemstall de siste årene og ved inngangen til 2019 var 69 % av landets befolkning medlemmer. Dette gir en nedgang på 2,8 % siste tre år, og utgjør 3 686 715 medlemmer, nedgang på 71 255 siste tre år.[1]

Organisasjon

Den norske kirke er bygget opp av elleve bispedømmer[2], og har kirker i alle landets kommuner. Kirkens sokne- og prostiinndeling er i stor grad basert på grensene fra middelalderen, og i lokalhistorisk sammenheng er disse grensene derfor viktige holdepunkter. Kirkens prestegjeld ble lagt til grunn da Norge ble delt inn i herreder/kommuner i 1837, idet hovedregelen var at hvert prestegjeld skulle være en kommune.

Endringen i 2012

Den 21. mai 2012 gjennomgikk Grunnloven en revisjon, og det heter nå at Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv (§ 2). Det innebærer at kongen i statsråd ikke lenger utnevner kirkens biskoper, men at dette er et internt anliggende. Stortinget og regjeringen har heller ikke lenger noen oppsynsfunksjon, slik det tidligere var tilfelle, for å påse at kirkens teologiske læresetninger er i harmoni med norsk lov. Etter revisjonen i 2012 er ikke Norges konge lenger kirkens formelle leder. Kongen er likevel pålagt å tilhøre Den norske kirke. I Grunnloven § 16 er det videre bestemt at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».[3]

Bispedømmer i Den norske kirke

Den norske kirkes bispedømmer

Referanser

  1. Den norske kirke SSB.no i 2019, 17. juni 2020, besøkt 24. august 2020
  2. Biskopene i Den norske kirke
  3. Kongeriket Norges Grunnlov - Lovdata. lovdata.no. Besøkt 3. mai 2017.