Den norske kirke: Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Den norske kirke]]''' er statskirken og ved inngangen til 2008 var ca. 82% (3,9 millioner mennesker) av landets befolkning medlemmer av Den norske kirke.<ref>[http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200903/03/index.html Daugstad, Gunnlaug og Lars Østby: ''Et mangfold av tro og livssyn'' publisert på SSB.no i 2009] besøkt 2. april 2010</ref> Den har røtter tilbake til innføringen av [[kristendom]]men i Norge på [[1000-tallet]], men representerer et brudd med den [[Den katolske kirke|katolske]] tradisjonen ved [[reformasjonen]] i [[1537]]. Kirken ble da underlagt den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen, og det er fremdeles Norges konge som er kirkens øverste leder. Den norske kirke bekjenner seg til den [[lutherdommen|luthersk-evangeliske]] kristendom. | '''[[Den norske kirke]]''' er statskirken og ved inngangen til 2008 var ca. 82% (3,9 millioner mennesker) av landets befolkning medlemmer av Den norske kirke.<ref>[http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200903/03/index.html Daugstad, Gunnlaug og Lars Østby: ''Et mangfold av tro og livssyn'' publisert på SSB.no i 2009] besøkt 2. april 2010</ref> Den har røtter tilbake til innføringen av [[kristendom]]men i Norge på [[1000-tallet]], men representerer et brudd med den [[Den katolske kirke|katolske]] tradisjonen ved [[reformasjonen]] i [[1537]]. Kirken ble da underlagt den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen, og det er fremdeles Norges konge som er kirkens øverste leder. Den norske kirke bekjenner seg til den [[lutherdommen|luthersk-evangeliske]] kristendom. | ||
Den norske kirke er bygget opp av | Den norske kirke er bygget opp av elleve bispedømmer<ref>[http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=1926 Biskopene i Den norske kirke]</ref>, og har [[kirke]]r i alle landets kommuner. Kirkens [[sokn]]e- og [[prosti]]inndeling er i stor grad basert på grensene fra [[middelalderen]], og i lokalhistorisk sammenheng er disse grensene derfor viktige holdepunkter. Kirkens prestegjeld ble lagt til grunn da Norge ble delt inn i herreder/kommuner i [[1837]], idet hovedregelen var at hvert prestegjeld skulle være en kommune. | ||
== Bispedømmer i Den norske kirke == | == Bispedømmer i Den norske kirke == | ||
Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 12:13
Den norske kirke er statskirken og ved inngangen til 2008 var ca. 82% (3,9 millioner mennesker) av landets befolkning medlemmer av Den norske kirke.[1] Den har røtter tilbake til innføringen av kristendommen i Norge på 1000-tallet, men representerer et brudd med den katolske tradisjonen ved reformasjonen i 1537. Kirken ble da underlagt den dansk-norske kongen, og det er fremdeles Norges konge som er kirkens øverste leder. Den norske kirke bekjenner seg til den luthersk-evangeliske kristendom.
Den norske kirke er bygget opp av elleve bispedømmer[2], og har kirker i alle landets kommuner. Kirkens sokne- og prostiinndeling er i stor grad basert på grensene fra middelalderen, og i lokalhistorisk sammenheng er disse grensene derfor viktige holdepunkter. Kirkens prestegjeld ble lagt til grunn da Norge ble delt inn i herreder/kommuner i 1837, idet hovedregelen var at hvert prestegjeld skulle være en kommune.
Bispedømmer i Den norske kirke
- 1537 - Oslo bispedømme
- 1864 - Hamar bispedømme
- 1948 - Tunsberg bispedømme
- 1969 - Borg bispedømme
- 1537 - 1925 Stavanger/Kristiansand bispedømme
- 1925 - Agder og Telemark bispedømme
- 1925 - Stavanger bispedømme
- 1537 - Bjørgvin bispedømme
- 1983 - Møre bispedømme
- 1537 - Nidaros bispedømme
- 1804 - 1952 Hålogaland bispedømme
- 1952 - Sør-Hålogaland bispedømme
- 1952 - Nord-Hålogaland bispedømme