Den norske legasjonen i Stockholm

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. okt. 2014 kl. 08:00 av Kallrustad (samtale | bidrag) (korrektur, lenker)
Hopp til navigering Hopp til søk

Stockholmslegasjonen, formelt Den norske legasjon i Stockholm, var den norske stats utenriksstasjon i Stockholm i Sverige. Fram til 9. april 1940 var legasjonen som en hvilken som helst annen norsk diplomatisk stasjon, og ved krigsutbruddet hadde den fire ansatte inkludert minister J.H. Wollebæk. Under krigen ble legasjonen et av de viktigste bindeledd mellom Londonregjeringen og Hjemmefronten, og ved frigjøringa var omkring 1100 mennesker tilknytta den. I realiteten forandra legasjonen seg i løpet av krigen fra en vanlig utenriksstasjon til et norsk administrasjonskontor med både sivile og militære funksjoner. Den diplomatiske statusen forhindret innsyn, og den gjorde det mulig for svenskene å tillate virksomheten selv om landet var nøytralt.

Sivile funksjoner

Hjelp til norske flyktninger var gjennom hele krigen en viktig oppgave, noe Flyktningkontoret hadde ansvar for. I den første tida kom det mange avvisningssaker. Svenske myndigheter var lenge restrikitive overfor norske flyktninger, dels ut fra behovet for å vokte nøytraliteten men også fordi det var et betydelig antall tyskvennlige personer i ledende stillinger. Etter at krigslykken hadde snudd for Tyskland endret dette seg betraktelig; svenske nazisympatisører ble mindre synlige, og de som hele tiden hadde sympatisert med Norges sak, frykta ikke lenger tyske reaksjoner. Det var også behov for å hjelpe flyktninger som hadde fått opphold i Sverige med sosiale saker, utdanning, bosted og arbeid.

Militære funksjoner

Militærkontoret ble oppretta i 1941. Det ble i 1943 delt i Mi II og Mi IV, som korresponderte til Forsvarets Overkommandos avdelinger FO II og FO IV i London. Mi II hadde ansvaret for etterretning, mens Mi IV sto for kontakten med Milorg. Sistnevnte kontor sørget blant annet for å viderebefordre forespørsler om utstyr, som så kunne slippes i fallskjerm av britiske fly.

Litteratur