Det Kongelige Selskap for Norges Vel: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Faksimile Aftenposten desember 1909 Norges Vel.JPG|Faksimile fra Aftenposten 30. desember 1909; omtale av 100-årsfesten for Det Kongelige Selskap for Norges Vel, som ble holdt på [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] i Kristiania kvelden før}}
'''[[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]''' ble grunnlagt i 1809 som ''Selskabet for Norges Vel'', og omtales også bare som ''Norges Vel''. Formålet er å arbeide for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom forskjellige former for næringsutvikling. I dag har organisasjonen også virksomhet utafor Norge, blant annet på [[Balkan]], i [[Mellom-Amerika]] og [[Midtøsten]] samt i det østlige og sørlige [[Afrika]]. Både enkeltpersoner, foretak og organisasjoner kan bli medlem av selskapet. Per 2017 var det omkring 1500 individuelle medlemmer og 39 organisasjonsmedlemmer.
'''[[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]''' ble grunnlagt i 1809 som ''Selskabet for Norges Vel'', og omtales også bare som ''Norges Vel''. Formålet er å arbeide for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom forskjellige former for næringsutvikling. I dag har organisasjonen også virksomhet utafor Norge, blant annet på [[Balkan]], i [[Mellom-Amerika]] og [[Midtøsten]] samt i det østlige og sørlige [[Afrika]]. Både enkeltpersoner, foretak og organisasjoner kan bli medlem av selskapet. Per 2017 var det omkring 1500 individuelle medlemmer og 39 organisasjonsmedlemmer.


Linje 17: Linje 19:
* [[Apelsvoll]], gård på [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], innkjøpt 1930 og utleid til staten som landbruksforskningsstasjon.
* [[Apelsvoll]], gård på [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], innkjøpt 1930 og utleid til staten som landbruksforskningsstasjon.
* [[Hellerud (gård i Skedsmo)|Hellerud]], gård i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], innkjøpt 1947.
* [[Hellerud (gård i Skedsmo)|Hellerud]], gård i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], innkjøpt 1947.
* [[Petersborg under Nordhaug]], husmannsplass i [[Bærum kommune|Bærum]].
* [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], gård i [[Bærum kommune|Bærum]], testamentarisk gave 1942.
* [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], gård i [[Bærum kommune|Bærum]], testamentarisk gave 1942.



Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 23:38

Faksimile fra Aftenposten 30. desember 1909; omtale av 100-årsfesten for Det Kongelige Selskap for Norges Vel, som ble holdt på Gamle Logen i Kristiania kvelden før

Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble grunnlagt i 1809 som Selskabet for Norges Vel, og omtales også bare som Norges Vel. Formålet er å arbeide for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom forskjellige former for næringsutvikling. I dag har organisasjonen også virksomhet utafor Norge, blant annet på Balkan, i Mellom-Amerika og Midtøsten samt i det østlige og sørlige Afrika. Både enkeltpersoner, foretak og organisasjoner kan bli medlem av selskapet. Per 2017 var det omkring 1500 individuelle medlemmer og 39 organisasjonsmedlemmer.

Blant initiativtakerne til opprettelsen, som fant sted den 29. desember 1809, finner vi biskop Frederik Julius Bech, rektor Jacob Rosted, høyesterettsassessor Peter Collett, professor Ludvig Stoud Platou, økonomen Martin Richard Flor og grev Herman Wedel-Jarlsberg.

Det ble raskt oppretta avdeling i alle de større byene i landet. Wedel-Jarlsberg tok også tak i de politiske mulighetene som lå i selskapet, og brukte det for å fremme norske interesser innen helstaten Danmark-Norge.

Selskabet for Norges Vel hadde en finger med i spillet i opprettelsen av flere institusjoner, hvorav flere senere ble overtatt av staten. I 1810 starta de innsamling til opprettelse av et universitet i Christiania, noe som var en viktig faktor bak opprettelsen av Det Kgl. Frederiks Universitet i 1811. Selskapet starta også opp Norges første bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter i 1810. Etter 1814 fungerte selskapet som norsk patentkontor, og de fortsatte med dette helt til staten tok over i 1886.

Etter 1814 var det ikke lenger Norges plass i helstaten som var fokus, men i stedet Norges utviklingsmuligheter. Henrik Wergeland kom inn i selskapet, og brukte det som en kanal for folkeopplysning. Selskapet sto bak opprettelsen av flere landbruksskoler. De inviterte fjøsrøktere fra Sveitssveisere – hit for å undervise, og de ansatte landets første reiseagronom. Da Rausjødalen setermeieri, det første samvirkemeieriet i Norge, ble etablert i 1856 var det ved hjelp av et lån fra Selskabet for Norges Vel. Slik aktivitet har selskapet også i dag, for eksempel gjennom prosjekter for å dyrke tare langs kysten til matproduksjon. I 1880-åra var selskapet også med på å grunnlegge de første husholdnings- og husmorskolene.

Norges Vel står bak utdelinga av Medaljen for lang og tro tjeneste, som kan tildeles arbeidstakere med minst 30 års tjeneste hos samme arbeidsgiver.

Eiendommer

Blant selskapets eiendommer kan nevnes:

Litteratur og kilder