Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Dronningens gate 15 på Norsk Folkemuseum. Her, i Christiania katedralskoles lokaler, ble det første ordentlige Storting satt den 1. juli 1815.
Foto: Chris Nyborg (2013).
En blå plakett er satt opp til minne om Stortingets møtelokale på dagens Dronningens gate 15.
Foto: Chris Nyborg (2015).
Stortingssalen på Norsk Folkemuseum.
Stortingspresident Wilhelm Friman Koren Christie (1778–1849).
Høsten 1814 hadde det overordentlige Storting bestemt at Stortinget skulle tre sammen første hverdag i juli året etter. Det ble utlyst valg i kong Karl IIs navn den 30. november 1814. Valgene og Stortingets arbeid skulle skje i henhold til Grunnloven av 1814.
Valgene ble gjennomført over en lengre periode. Det første en kjenner var i Akershus amt den 29. desember 1814, mens den siste fullmakten, fra Kongsberg, er undertegna så sent som 26. juni 1815. Totalt ble det valgt 85 representanter.
I Grunnlovens paragraf 80 var det bestemt at Stortinget skulle sitte samlet i maksimalt tre måneder, og at man så eventuelt måtte søke Kongen om forlengelse. ("Storthinget forbliver samlet saalænge det finder det fornødent, dog ikke over tre Maaneder, uden Kongens Tilladelse.") Dels på grunn av den store saksmengden, dels på grunn av manglende rutiner og gode arbeidsformer, måtte Stortinget søke om forlengelse flere ganger. I ettertid ble denne stortingssesjonen kalt "Det lange stortinget".
Auditoriet på katedralskolen som ble vår første stortingssal er bevart på Norsk Folkemuseum.
Representanter
I tabellen nedenfor er både de 85 representantene (deputerte) og vararepresentanter (suppleanter) tatt med. Skrivemåten er stort sett holdt slik den var i 1815, men er noe standardisert da forskjellige, samtidige kilder har ulike skrivemåter. Skrivemåte for yrker er modernisert for å sikre at de er sorterbare. I tabellen er det satt nummer etter stedet personene representerte, i henhold til hvilket representantnummer de hadde. Varamedlemmer er markert med (vara) etter stedsnavnet. Sorterer man lista etter representasjonsområde vil man dermed få representantene i den rekkefølge de ble valgt. I utgangspunktet er tabellen sortert på etternavn; for representanter som ikke hadde slektsnavn, men brukte gardsnamn, er dette behandla som slektsnavn for å gjøre det lettere å finne fram.