Det gamle samfunn: Forskjell mellom sideversjoner

m
korr.
(mal)
m (korr.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Det gamle samfunn]]''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren [[Sverre Steen]] brukte dette uttrykket som tittel på eit band i den breitt opplagde noregshistoria ''Det frie Norge'', og dette har gjort mykje til at det har kome i utbreidd bruk i norsk historisk litteratur. Det spelar på det franske/internasjonale uttrykket «l'ancien regime»  som opphavleg var brukt om tilhøva i Frankrike før revolusjonen i 1789. Kjenneteikn på det gamle regimet var [[Stand|stands]]- og privilegsystemet, konge- og fyrstemakt av Guds nåde, føydale jordeigedomsforhold osv. [[Gudmund Sandvik]] la seg nærare opp til det franske originaluttrykket da han gav ut boka ''Det gamle veldet'' i 1975, der temaet var det politisk-økonomiske systemet i einevaldstida med særskilt fokus på statsfinansane .
'''[[Det gamle samfunn]]''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren [[Sverre Steen]] brukte dette uttrykket som tittel på eit band i den breitt opplagde noregshistoria ''Det frie Norge'', og dette har gjort mykje til at det har kome i utbreidd bruk i norsk historisk litteratur. Det spelar på det franske/internasjonale uttrykket «l'ancien regime»  som opphavleg var brukt om tilhøva i Frankrike før revolusjonen i 1789. Kjenneteikn på det gamle regimet var [[Stand|stands]]- og privilegsystemet, konge- og fyrstemakt av Guds nåde, føydale jordeigedomsforhold osv. [[Gudmund Sandvik]] la seg nærare opp til det franske originaluttrykket da han gav ut boka ''Det gamle veldet'' i 1975, der temaet var det politisk-økonomiske systemet i einevaldstida med særskilt fokus på statsfinansane.


Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Sverre Steen si bok tek for seg hundreåret ca. 1750-1850 og legg nettopp vekta på jordbruk og andre næringsvegar og på kulturhistorie.
Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Sverre Steen si bok tek for seg hundreåret ca. 1750-1850 og legg nettopp vekta på jordbruk og andre næringsvegar og på kulturhistorie.
29 874

redigeringer