Diakonisse

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 10. mai 2017 kl. 10:12 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Diakonissehjemmets sykehus. At diakonissene på bildet har plassert seg i bakgrunnen kan sies å være betegnende for deres livsvalg: Et liv i tjeneste for andre, uten å framheve seg selv.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Diakonisse er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn. Opprinnelig er ordet en hunkjønnsform av diakon, og diakonisser er nevnt i Det nye testamente der de var engasjert i barmhjertighetsarbeid i menigheten. Selv om det er forskjeller mellom diakonissehus og katolske klostre og søsterordener, kan man også se diakonissene som en protestantisk parallell til disse. En kan her nevne at de forblir ugift, har «ordensdrakt» og som oftest lever i søsterfellesskap.

Diakonisseanstalten i Christiania ble oppretta i 1868, med Cathinka Guldberg (1840–1919) som forstander. Det hadde sin inspirasjon fra den tyske presten Th. Fliedners diakonissehus i Kaiserwerth, som ble oppretta i 1836. Ved hundreårsjubileet i 1936 var det hele 106 diakonissehus med 36 000 søstre tilknytta Kaiserwerth-forbundet. Diakonissehjemmet i Bergen ble oppretta i 1918 som en selvstendig stiftelse innafor Den norske kirke.

Norske diakonisser har æra for innføring av moderne sykepleierutdanning i Norge, og driver fremdeles blant annet Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo og Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen.

Litteratur