Domkirkeodden: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 54: Linje 54:
|
|
|1800 ca.
|1800 ca.
|
|
|
|
|
Linje 285: Linje 284:
|-
|-
|Røsetstabburet
|Røsetstabburet
[[Stabbur]]
|[[Stabbur]]
|[[Furnes]]
|[[Furnes]]
|
|

Sideversjonen fra 1. jun. 2008 kl. 15:55

Fil:Grimsrudbygningen.jpg
Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn.

Hedmarksmuseet er et museum på DomkirkeoddenHamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage.

Folkemuseet

Tanken om et distriktsmuseum for Oplandene oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.

Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 19121914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene.

Museet har nå omkring 65 gamle bygninger fra Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Den første bygningen man fikk var hovedbygningen fra GrimsrudHelgøya, som var oppført i 1775. I tillegg er det omkring 50 000 artefakter i samlingen.

Storhamarlåven og Bispegården

Storhamarlåven står over Bispegården, som ble ødelagt av svenske soldater under Den nordiske sjuårskrigen i 1567. Låven var i bruk helt til 1963. I 1947 begynte man utgravninger der, og i 1963 bestemte man at det skulle innredes et moderne museum i bygningen. Sverre Fehn tegnet et design som gjorde det mulig å bevare låven samtidig som man kunne vise frem fundamentene fra Bispegården.

Utstillingen i låven viser arkeologiske funn og kulturhistoriske gjenstander fra området. Det er også en aula som brukes under ulike tilstelninger.

Urtehagen

Urtehagen i 2007

Urtehagen ble anlagt i 1975. Munkene i klosteret på Domkirkeodden dyrket urter fra mange land, som pilegrimmer hadde tatt med til dem. Deres urtehage forfalt etter reformasjonen.

Bygninger på friluftsmuseet

Bygning Type Fra Datering Ervervet Gjenreist Bilde
Barfrøstua Barfrøstua Hedmarksmuseet.jpg
Bergauststørhuset
Bjørnsrudkverna Kvern 1800 ca. Bjørnsrudkverna.jpg
Bolstadbygningen
Borgstua
Brennholenstørhuset
Bruvoldstabburet
Brønnhuset
Doglomsmia Smie Furnes 1945
Eltonstua
Frognerbygningen
Frognerstabburet Stabbur
Grimsrudbygningen Våningshus Nes 1700-tallet 1905 Fil:Grimsrudbygningen.jpg
Gudsåsstørhuset Dobbeltstørhus Furnes 1941
Heggenhaugestabburet Stabbur Nes 1980
Hovsødegardsløa Låve
Hubredbygningen
Høybylåven Låve
Ilsengløa Låve
Jemtlandstallen Stall
Jevanolbakken Husmannsstue Furnes 1952
Klavstadmelkebua
Klavstadstørhuset
Kolsetbygningen
Lillehovbygningen
Løkenstabburet Stabbur
Løtenbygningen
Malungkverna Kvern
Norderhovbadstua
Pershagelåven Låve Furnes 1973
Rabstadfjøset Fjøs
Røsetstabburet Stabbur Furnes 1910
Skarderudstua Husmannsstue Furnes 1952
Skøienbygningen
Slåtsvestua
Stavlåven Låve Furnes 1968
Stor-Deglumbygningen Føderådsbygning Furnes 1964
Tomterlåven Låve
Tømmerkoie fra Stor-Elvdal
Tømmerkoie fra Nord-Østerdalen
Uthusbryggerhuset
Vartomtenbygningen
Vesl-Ilefjøset Fjøs Furnes 1953
Vethammerfjøset Fjøs
Voldfjøset Fjøs Nes 1977
Ånestadfjøset

Litteratur

  • Rivrud, Ragnhild: Veileder til Folkemuseet, Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1993