Domkirkeodden

Domkirkeodden, tidligere Hedmarksmuseet, er et museum på DomkirkeoddenHamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage. Det er en del av Anno museum.

Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn.
Foto: Commons-brukeren Jensens (2007).
Utsikt over deler av museumsområdet i 1920-åra.
Foto: Ukjent.

Folkemuseet

Tanken om et distriktsmuseum for Opplanda oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.

Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 19121914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene.

Museet har nå omkring 65 gamle bygninger fra Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Den første bygningen man fikk var hovedbygningen fra GrimsrudHelgøya, som var oppført i 1775. I tillegg er det omkring 50 000 artefakter i samlingen.

Storhamarlåven og Bispegården

 
Storhamarlåven.

Storhamarlåven står over Bispegården, som ble ødelagt av svenske soldater under Den nordiske sjuårskrigen i 1567. Låven var i bruk helt til 1963. I 1947 begynte man utgravninger der, og i 1963 bestemte man at det skulle innredes et moderne museum i bygningen. Sverre Fehn tegnet et design som gjorde det mulig å bevare låven samtidig som man kunne vise frem fundamentene fra Bispegården.

Utstillingen i låven viser arkeologiske funn og kulturhistoriske gjenstander fra området. Det er også en aula som brukes under ulike tilstelninger.

Urtehagen

 
Urtehagen i 2007.

Urtehagen ble anlagt i 1975. Munkene i klosteret på Domkirkeodden dyrket urter fra mange land, som pilegrimmer hadde tatt med til dem. Deres urtehage forfalt etter reformasjonen.

Bygninger på friluftsmuseet

Bygning Type Fra Datering Ervervet Gjenreist Bilde
Barfrøstua Barfrøstue Svestad i Stor-Elvdal 1787 (barfrøet, stua eldre) 1906 1908  
Bergauststørhuset Størhus Tomsetra i Pihlske Sameie i Nes 1800-tallet? 1945 1961  
Bjørnsrudkverna Kvern Bjørnsrud i Ringsaker 1800 ca. 1931 1933  
Bolstadbygningen Hovedbygning Bolstad i Veldre 1620-årene 1913 1915  
Borgstua Borgstue Vang prestegard 1732 1909 1910–1911  
Brennholenstørhuset Størhus Nysetra i Løten allmenning 18301850? 1971 1975  
Bruvoldstabburet Stabbur Bruvold i Moelv 1700-tallet 1949 1950  
Brønnhuset Brønnhus Ringsaker prestegard 1800-tallet 1978 1979  
Doglosmia Smie Doglo vestre i Furnes 1800-tallet 1945 1950  
Eltonstua Nattstue Elton østre i Stange 1700 ca. 1935 1936  
Frognerbygningen Føderådsbygning Frogner i Vang 1700-tallet 1936 1948  
Frognerstabburet Stabbur Frogner i Vang 1800 ca. 1973 1973  
Grimsrudbygningen Våningshus GrimsrudHelgøya 1775 1905 1906  
Gudsåsstørhuset Størhus Gudsås østre og vestre i Furnes 1730-årene? 1941 1962
Heggenhaugestabburet Stabbur Heggenhaugen i Ringsaker 1697? 1980 Lagret
Hovsødegardsløa Løe Størigarden i Løten allmenning 1800-tallet? 1982 1983  
Hubredbygningen Folkebygning Hubred i Vang 1764? 1909 1912–1913  
Høybylåven Låve Fløiten vestre i Nes allmenning 1700-tallet 1977 1978  
Ilsengløa Løe Ilseng seter i Vang allmenning 1700-tallet? 1965 1965  
Jemtlandstallen Stall Jemtland østre i Veldre 1800-tallet 1950 1951  
Jevanolbakken Husmannsstue Jevanol østre i Furnes 1700-tallet 1952 1959
Klavstadmelkebua Melkebu Nysetra i Romedal allmenning 1830 ca. 1942 1959  
Klavstadstørhuset Størhus Nysetra i Romedal allmenning 1830 ca. 1942 1959
Kolsetbygningen Føderådsbygning Kolset i Løten 1784/1789 19586 1958
Lillehovbygningen Føderådsbygning Lillehov i Vallset 1700-tallet 1969 1971
Løkenstabburet Stabbur Løken i Stange 1778? 1908 1909  
Løtenbygningen Forpakterbolig Løten prestegard 1706 1924 1925
Malungkverna Kvern Malungen i Romedal allmenning 1888 1942 1948–1949
Norderhovbadstua Badstue Norderhov østre i Løten 1830 ca. 1934 1934
Pershagelåven Låve Stor-Ile i Furnes 1800-tallet 1973 1974
Rabstadfjøset Fjøs Lavlia i Vang allmenning 1850 ca.? 1980 1981
Røsetstabburet Stabbur Røset øvre i Furnes 1700-tallet 1910 1910
Skarderudstua Husmannsstue Skarderud i Furnes 1700-tallet 1952 1957
Skjellungbergdoen Do Skjellungberg i Furnes 1900 ca. 1970 1970
Skråstadloftet Loft Skråstad nedre i Vang 1607 1913 1913–1914
Skøienbygningen Føderådsbygning Skøien i Løten 17601780 1919 1922
Slåtsvestua Husmannsstue Kolset i Løten 1700 ca. ? 1918 1920
Stavlåven Låve Stav i Furnes 1800-tallet 1968 1969  
Stor-Deglumbygningen Føderådsbygning Stor-Deglum i Furnes 1854? 1964 1967  
Tomterlåven Låve Tomter i Vallset 1860-årene 1991  
Tømmerkoie fra Stor-Elvdal Koie Stor-Elvdal 1910 ca.
Tømmerkoie fra Nord-Østerdalen Koie
Uthusbryggerhuset Bryggerhus Uthus i Romedal 18501870 1971 1972
Vartomtenbygningen Våningshus Vartomten i Vang 17501770 1991 1992
Vesl-Ilefjøset Fjøs Bjønnåsen i Furnes allmenning 1800-tallet? 1953 1963
Vethammerfjøset Fjøs Vethammer i Stange 1868 1979 1993
Voldfjøset Fjøs Stenstilen i Pihlske Sameie i Nes 1800-tallet? 1977 1978  
Ånestadfjøset Fjøs Narsetra i Løten allmenning 1825 1977 1979

Litteratur

 
«Fra Oplandenes Folkemuseum».
  • Rivrud, Ragnhild: Veileder til Folkemuseet, Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1993.

Eksterne lenker

Koordinater: 60.79266° N 11.0385° Ø