Domkirkeodden

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hedmarksmuseet er et museum på DomkirkeoddenHamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage.

Folkemuseet

Tanken om et distriktsmuseum for Opplandene oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.

Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 19121914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene.

Museet har nå omkring 65 gamle bygninger fra Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Den første bygningen man fikk var hovedbygningen fra GrimsrudHelgøya, som var oppført i 1775. I tillegg er det omkring 50 000 artefakter i samlingen.

Storhamarlåven og Bispegården

Storhamarlåven står over Bispegården, som ble ødelagt av svenske soldater under Den nordiske sjuårskrigen i 1567. Låven var i bruk helt til 1963. I 1947 begynte man utgravninger der, og i 1963 bestemte man at det skulle innredes et moderne museum i bygningen. Sverre Fehn tegnet et design som gjorde det mulig å bevare låven samtidig som man kunne vise frem fundamentene fra Bispegården.

Utstillingen i låven viser arkeologiske funn og kulturhistoriske gjenstander fra området. Det er også en aula som brukes under ulike tilstelninger.

Urtehagen

Urtehagen ble anlagt i 1975. Munkene i klosteret på Domkirkeodden dyrket urter fra mange land, som pilegrimmer hadde tatt med til dem. Deres urtehage forfalt etter reformasjonen.