Drammen
Drammen er en by og et tettsted i Buskerud. Den utgjør hoveddelen av Drammen kommune. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene Lier, Røyken, Svelvik, Øvre Eiker og Nedre Eiker, og har omkring 102 000 innbyggere (2012). Drammen er en industriby, der Drammenselva og havna innerst i Drammensfjorden har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen.
I hollendertida ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to ladestedene Bragernes og Strømsø vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som kjøpsteder. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen.
På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I mellomkrigstida gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål.
De to delen av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med Bybrua. Aksen som strekker seg fra Bragernes kirke til Strømsø torg er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som Åssiden og Fjell.
Bynavnet kommer fra Drafn, det norrøne navnet på den indre delen av Drammensfjorden. Trolig kom dette i sin tur fra Drǫfn, som var navnet på Drammenelva. De to ordene, som er henholdsvis hankjønns- og hunkjønnsformer, antas å komme fra draf, som betyr 'grums, smått avfall'. I norrøn poesi brukes drǫfn med betydninga 'bølge'. Betydninga av Drammen blir da enten 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'.
Som formelt bynavn dukker Drammen først opp i 1811, men det var i bruk som fellesnavn på de to stedene ved elvemunningen før det. Den eldste referansen som er funnet så langt er i Jens Lauridsen Wolfs Norrigia Illustrata, som ble utgitt i 1651. Der leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.[1]
Galleri
Drammens byvåpen slik det så ut i 1929.
Spiralen er en særegen attraksjon i Drammen.Foto: Stig Rune Pedersen
Aass bryggeri i Drammen regnes som landets eldste.Foto: Stig Rune Pedersen
Drammens teater ble gjenoppbygget etter brann i 1993.Foto: Liv Bjørnhaug Johansen
Kilder
- Drammen - tettstedet i Store norske leksikon
- Drammen i Store norske leksikon
- Statistisk sentralbyrå: Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012
- Faktaark fra Kartverket
- Wolf, Jens Lauridsen: Norrigia Illustrata, eller Norges Med sine Underliggende Lande og Øers Korte og Sandfærdige Beskrifvelse : Hvor udi lofvis og berømmis det Riges Herlighed, Kongernis Magt, Stridbarhed og Mandelighed, Adelens og Kæmpernis Dristighed, Sande Religion og Gudfrygtighed. [S.l.]. 1651. Mal:Bokhylla.
Koordinater: 59.74404° N 10.20454° Ø
- ↑ Wolf 1651: 177.