Drammenbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Bilder)
(29 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|D 9 DRAMMENBANEN.jpg|Det gamle og nye dobbeltsporet fotografert ved Åstad i Asker i 2006.|''Budstikka''}}
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-61.jpg|I ''Nordiska taflor'', utgitt 1865–1868, finner man tegninger av Drammensbanen fra før den ble åpna. Her ved starten på den opprinnelige Liertunnelen.}}
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-61.jpg|I ''Nordiska taflor'', utgitt 1865–1868, finner man tegninger av Drammensbanen fra før den ble åpna. Her ved starten på den opprinnelige Liertunnelen.}}
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-45.jpg|Opprinnelig gikk Drammenbanen innom Røyken. Fra ''Nordiska taflor''.}}
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-45.jpg|Opprinnelig gikk Drammenbanen innom Røyken. Fra ''Nordiska taflor''.}}
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}
'''[[Drammenbanen]]''' ble åpna den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]].  
{{thumb|D 10 DRAMMENBANEN .jpg|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges lengste jernbanebru bygd i tre. Den ble revet i 1915. Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}
{{thumb|D 8 DRAMMENBANEN.jpg|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.|''Budstikka''}}
'''[[Drammenbanen]]''' ble åpnet den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]].  


Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm, og ble oppgradert til normalspor på 1435 mm rundt [[første verdeskrig]]. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å kunne skaffe strøm til banen bygde man [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]].  
Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm og ble oppgradert til normalspor på 1435 mm. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å skaffe strøm til banen ble [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]] bygget.  


Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon|Asker]] i 1958, og i 1973 åpna [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.  
Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon|Asker]] i 1958, og i 1973 åpnet [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.  


I 1980 åpna [[Oslotunnelen]], og trafikken på Drammensbanen ble gradvis overført til [[Oslo S]]. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989.  
I 1980 åpnet [[Oslotunnelen]], og trafikken på Drammensbanen ble gradvis overført til [[Oslo S]]. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989.  


[[Røyken stasjon]] ble åpna som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå ved [[Spikkestadlinja]]. Spikkestadlinja ligger som en sidelinje til Drammensbanen. Den gikk opprinnelig fra Asker til [[Gullaug stasjon|Gullaug]], og ble i 1994 korta ned til strekningen Asker–[[Spikkestad stasjon|Spikkestad]]. [[Askerbanen]] går parallelt med Drammensbanen mellom [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og Asker. Den siste delen av denne ble åpna i 2011, hvilket løste kapasitetsproblemer på Drammensbanen.  
[[Røyken stasjon]] ble åpnet som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå [[Spikkestadlinja]]. Spikkestadlinja er en sidelinje til Drammensbanen. Den gikk opprinnelig fra Asker til [[Gullaug stasjon|Gullaug]] og ble i 1994 kortet ned til strekningen Asker–[[Spikkestad stasjon|Spikkestad]]. [[Askerbanen]] går parallelt med Drammensbanen mellom [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og Asker. Den siste delen av denne ble åpnet i 2011, hvilket løste mange kapasitetsproblemer på Drammensbanen.  


==Stasjoner==
==Stasjoner==
Linje 44: Linje 47:
|
|
|[[Fil:Skøyen stasjon Oslo 2014.jpg|100px]]
|[[Fil:Skøyen stasjon Oslo 2014.jpg|100px]]
|-
|''[[Bestun stasjon|Bestun]]''
|1884
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|
|Het opprinnelig ''Vækkerø stoppested'', fra 1890 ''Bestum'', fra 1922 som ''Bestun''. Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978.
|[[Fil:Bestum stn første.jpg|100px]]<br />[[Fil:Bestun station.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Lysaker stasjon|Lysaker]]
|[[Lysaker stasjon|Lysaker]]
Linje 50: Linje 60:
|
|
|
|
|[[Fil:647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg|100px]]
|-
|''[[Myra stasjon|Myra]]''
|1931
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|
|
|Het opprinnelig ''Marstrander bro'', navneendring etter noen uker. Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978.
|[[Fil:Myra stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Stabekk stasjon|Stabekk]]
|[[Stabekk stasjon|Stabekk]]
Linje 57: Linje 74:
|
|
|
|
|[[Fil:2 Stabekk St. - no-nb digifoto 20150819 00148 bldsa PK22327.jpg|100px]]
|-
|''[[Strand stasjon|Strand]]''
|1931
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|
|
|Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. Billettsalg i privat regi 1932-1964.
|[[Fil:Strand holdeplass.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Høvik stasjon|Høvik]]
|[[Høvik stasjon|Høvik]]
Linje 64: Linje 88:
|
|
|
|
|[[Fil:1381 Høvik Station - no-nb digifoto 20150818 00067 bldsa PK22255.jpg|100px]]
|-
|''[[Ramstad stasjon|Ramstad]]''
|1931
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|
|
|Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. Billettsalg i privat regi 1932-1964.
|[[Fil:Ramstad stasjon Bærum.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Blommenholm stasjon|Blommenholm]]
|[[Blommenholm stasjon|Blommenholm]]
Linje 78: Linje 109:
|
|
|
|
|[[Fil:851 Sandvika stasjon - no-nb digifoto 20150819 00160 bldsa PK22192.jpg|100px]]
|-
|''[[Jong stasjon|Jong]]''
|1959
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|
|Nedlagt 1993
|
|
|-
|-
|[[Slependen stasjon|Slependen]]
|[[Slependen stasjon|Slependen]]
|1993
|1873
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|
|
|
|
|
|[[Fil:SLEPENDEN.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Billingstad stasjon|Billingstad]]
|[[Billingstad stasjon|Billingstad]]
Linje 99: Linje 137:
|
|
|
|
|
|[[Fil:H 16 HVALSTAD.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Vakås stasjon|Vakås]]
|[[Vakås stasjon|Vakås]]
Linje 106: Linje 144:
|
|
|
|
|
|[[Fil:Vakås holdeplass.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Høn stasjon|Høn]]
|[[Høn stasjon|Høn]]
Linje 113: Linje 151:
|
|
|
|
|
|[[Fil:Høn stoppested.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Asker stasjon|Asker]]
|[[Asker stasjon|Asker]]
|1872
|1872
|[[Asker kommune|Asker]]
|[[Asker kommune|Asker]]
|[[Spikkestadlinja]]
|[[Spikkestadbanen]], [[Flytoget]]
|
|
|[[Fil:A37 ASKER STASJON.jpg|100px]]
|-
|''[[Bondivann stasjon|Bondivann]]''
|1952
|[[Asker kommune|Asker]]
|
|
|Siden 1973 stasjon på [[Spikkestadbanen]].
|[[Fil:Bondivann holdeplass.jpg|100px]]
|-
|''[[Gullhella stasjon|Gullhella]]''
|1937
|[[Asker kommune|Asker]]
|
|Siden 1973 stasjon på [[Spikkestadbanen]].
|[[Fil:Gullhella holdeplass.jpg|100px]]
|-
|''[[Heggedal stasjon]]''
|1874
|[[Asker kommune|Asker]]
|
|Siden 1973 stasjon på [[Spikkestadbanen]].
|[[Fil:Heggedal stasjon 01.JPG|100px]]
|-
|''[[Hallenskog stasjon|Hallenskog]]''
|1933
|[[Røyken kommune|Røyken]]
|
|Siden 1973 stasjon på [[Spikkestadbanen]]. Nedlagt 2012, gjenåpna 2013.
|[[Fil:Hallenskog holdeplass.JPG|100px]]
|-
|-
|''[[Røyken stasjon|Røyken]]''
|''[[Røyken stasjon|Røyken]]''
Linje 126: Linje 192:
|[[Røyken kommune|Røyken]]
|[[Røyken kommune|Røyken]]
|
|
|stasjon på [[Spikkestadlinja]].
|Siden 1973 stasjon på [[Spikkestadbanen]].
|[[Fil:1284. Røken Station - NB bldsa OTO0456 A.jpg|100px]]
|[[Fil:Røyken stasjon 01.JPG|100px]]
|-
|''[[Åsåker stasjon|Åsåker]]''
|1959
|[[Røyken kommune|Røyken]]
|
|Siden 1973 stasjon på [[Spikkestadbanen]]. Nedlagt 2012.
|[[Fil:Åsåker holdeplass.JPG|100px]]
|-
|''[[Spikkestad stasjon|Spikkestad]]''
|1885
|[[Røyken kommune|Røyken]]
|
|Siden 1973 stasjon på [[Spikkestadbanen]].
|[[Fil:Spikkestad stasjon (nye).JPG|100px]]
|-
|-
|[[Lier stasjon|Lier]]
|[[Lier stasjon|Lier]]
Linje 133: Linje 213:
|[[Lier kommune|Lier]]
|[[Lier kommune|Lier]]
|
|
|
|Åpnet i forbindelse med [[Liertunnelen]] med navnet ''Tuverud''
|
|[[Fil:Lieråsen tunnel fra Lier holdeplass.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Brakerøya stasjon|Brakerøya]]
|[[Brakerøya stasjon|Brakerøya]]
Linje 141: Linje 221:
|
|
|
|
|
|[[Fil:Brakerøya stasjon.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Drammen stasjon|Drammen]]
|[[Drammen stasjon|Drammen]]

Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 16:12

Det gamle og nye dobbeltsporet fotografert ved Åstad i Asker i 2006.
Foto: Budstikka
I Nordiska taflor, utgitt 1865–1868, finner man tegninger av Drammensbanen fra før den ble åpna. Her ved starten på den opprinnelige Liertunnelen.
Opprinnelig gikk Drammenbanen innom Røyken. Fra Nordiska taflor.
Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra Nordiska taflor.
Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges lengste jernbanebru bygd i tre. Den ble revet i 1915. Foto fra J. Michelet: En hilsen fra Asker.
Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.
Foto: Budstikka

Drammenbanen ble åpnet den 7. oktober 1872 som Christiania–Drammenbanen (CDB), etter at Stortinget den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom Christiania og Drammen.

Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm og ble oppgradert til normalspor på 1435 mm. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom Sandvika og Vestbanestasjonen. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920. Strekninga fra Vestbanen til Brakerøya ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å skaffe strøm til banen ble Hakavik kraftverk ved Eikeren bygget.

Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til Asker i 1958, og i 1973 åpnet Lieråstunnelen med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.

I 1980 åpnet Oslotunnelen, og trafikken på Drammensbanen ble gradvis overført til Oslo S. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989.

Røyken stasjon ble åpnet som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå på Spikkestadlinja. Spikkestadlinja er en sidelinje til Drammensbanen. Den gikk opprinnelig fra Asker til Gullaug og ble i 1994 kortet ned til strekningen Asker–Spikkestad. Askerbanen går parallelt med Drammensbanen mellom Lysaker og Asker. Den siste delen av denne ble åpnet i 2011, hvilket løste mange kapasitetsproblemer på Drammensbanen.

Stasjoner

Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Oslo til Drammen. Nedlagte stasjoner og holdeplasser er satt i kursiv.

Stasjon Åpna Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Oslo S 1980 Oslo Hovedbanen, Gjøvikbanen, Østfoldbanen, Flytoget, T-banen Opprinnelig endestasjon var Vestbanestasjonen, åpna 1872. Oslo Sentralstasjon hovedinngangen oktober 2012.jpg
9452 Vestbanehallen - Nobels fredssenter.jpg
Nationaltheatret 1980 Oslo Hovedbanen, Gjøvikbanen, Østfoldbanen, Flytoget, T-banen 13548 Nationaltheatret stasjon.jpg
Skøyen 1872 Oslo Skøyen stasjon Oslo 2014.jpg
Bestun 1884 Oslo Het opprinnelig Vækkerø stoppested, fra 1890 Bestum, fra 1922 som Bestun. Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. Bestum stn første.jpg
Bestun station.jpg
Lysaker 1872 Bærum 647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg
Myra 1931 Bærum Het opprinnelig Marstrander bro, navneendring etter noen uker. Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. Myra stasjon.jpg
Stabekk 1884 Bærum 2 Stabekk St. - no-nb digifoto 20150819 00148 bldsa PK22327.jpg
Strand 1931 Bærum Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. Billettsalg i privat regi 1932-1964. Strand holdeplass.jpg
Høvik 1874 Bærum 1381 Høvik Station - no-nb digifoto 20150818 00067 bldsa PK22255.jpg
Ramstad 1931 Bærum Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. Billettsalg i privat regi 1932-1964. Ramstad stasjon Bærum.jpg
Blommenholm 1910 Bærum Blommenholm stasjon.jpg
Sandvika 1872 Bærum 851 Sandvika stasjon - no-nb digifoto 20150819 00160 bldsa PK22192.jpg
Jong 1959 Bærum Nedlagt 1993
Slependen 1873 Bærum SLEPENDEN.jpg
Billingstad 1919 Asker
Hvalstad 1872 Asker H 16 HVALSTAD.jpg
Vakås 1957 Asker Vakås holdeplass.JPG
Høn 1930 Asker Høn stoppested.jpg
Asker 1872 Asker Spikkestadbanen, Flytoget A37 ASKER STASJON.jpg
Bondivann 1952 Asker Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. Bondivann holdeplass.jpg
Gullhella 1937 Asker Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. Gullhella holdeplass.jpg
Heggedal stasjon 1874 Asker Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. Heggedal stasjon 01.JPG
Hallenskog 1933 Røyken Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. Nedlagt 2012, gjenåpna 2013. Hallenskog holdeplass.JPG
Røyken 1872 Røyken Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. Røyken stasjon 01.JPG
Åsåker 1959 Røyken Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. Nedlagt 2012. Åsåker holdeplass.JPG
Spikkestad 1885 Røyken Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. Spikkestad stasjon (nye).JPG
Lier 1973 Lier Åpnet i forbindelse med Liertunnelen med navnet Tuverud Lieråsen tunnel fra Lier holdeplass.jpg
Brakerøya 1873 Drammen Brakerøya stasjon.JPG
Drammen 1866 Drammen Vestfoldbanen, Sørlandsbanen, Randsfjordbanen Drammen jernbanestasjon.jpg

Litteratur