Forskjell mellom versjoner av «Drammenbanen»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m
m
Linje 4: Linje 4:
 
'''[[Drammenbanen]]''' ble åpna den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]].  
 
'''[[Drammenbanen]]''' ble åpna den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]].  
  
Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm, og ble oppgradert til normalspor på 1435 mm rundt [[første verdeskrig]]. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å kunne skaffe strøm til banen bygde man [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]].  
+
Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm, og ble oppgradert til normalspor på 1435 mm rundt [[første verdenskrig]]. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å kunne skaffe strøm til banen bygde man [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]].  
  
 
Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon|Asker]] i 1958, og i 1973 åpna [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.  
 
Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon|Asker]] i 1958, og i 1973 åpna [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.  

Revisjonen fra 5. feb. 2016 kl. 16:20

I Nordiska taflor, utgitt 1865–1868, finner man tegninger av Drammensbanen fra før den ble åpna. Her ved starten på den opprinnelige Liertunnelen.
Opprinnelig gikk Drammenbanen innom Røyken. Fra Nordiska taflor.
Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra Nordiska taflor.

Drammenbanen ble åpna den 7. oktober 1872 som Christiania–Drammenbanen (CDB), etter at Stortinget den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom Christiania og Drammen.

Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm, og ble oppgradert til normalspor på 1435 mm rundt første verdenskrig. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom Sandvika og Vestbanestasjonen. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920. Strekninga fra Vestbanen til Brakerøya ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å kunne skaffe strøm til banen bygde man Hakavik kraftverk ved Eikeren.

Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til Asker i 1958, og i 1973 åpna Lieråstunnelen med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.

I 1980 åpna Oslotunnelen, og trafikken på Drammensbanen ble gradvis overført til Oslo S. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989.

Røyken stasjon ble åpna som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå ved Spikkestadlinja. Spikkestadlinja ligger som en sidelinje til Drammensbanen. Den gikk opprinnelig fra Asker til Gullaug, og ble i 1994 korta ned til strekningen Asker–Spikkestad. Askerbanen går parallelt med Drammensbanen mellom Lysaker og Asker. Den siste delen av denne ble åpna i 2011, hvilket løste kapasitetsproblemer på Drammensbanen.

Stasjoner

Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Oslo til Drammen. Nedlagte stasjoner og holdeplasser er satt i kursiv.

Stasjon Åpna Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Oslo S 1980 Oslo Hovedbanen, Gjøvikbanen, Østfoldbanen, Flytoget, T-banen Opprinnelig endestasjon var Vestbanestasjonen, åpna 1872. Oslo Sentralstasjon hovedinngangen oktober 2012.jpg
9452 Vestbanehallen - Nobels fredssenter.jpg
Nationaltheatret 1980 Oslo Hovedbanen, Gjøvikbanen, Østfoldbanen, Flytoget, T-banen 13548 Nationaltheatret stasjon.jpg
Skøyen 1872 Oslo Skøyen stasjon Oslo 2014.jpg
Lysaker 1872 Bærum
Stabekk 1884 Bærum
Høvik 1874 Bærum
Blommenholm 1910 Bærum Blommenholm stasjon.jpg
Sandvika 1872 Bærum
Slependen 1993 Bærum
Billingstad 1919 Asker
Hvalstad 1872 Asker
Vakås 1957 Asker
Høn 1930 Asker
Asker 1872 Asker Spikkestadlinja
Røyken 1872 Røyken Nå stasjon på Spikkestadlinja. 1284. Røken Station - NB bldsa OTO0456 A.jpg
Lier 1973 Lier
Brakerøya 1873 Drammen
Drammen 1866 Drammen Vestfoldbanen, Sørlandsbanen, Randsfjordbanen Drammen jernbanestasjon.jpg

Litteratur