Drammensvassdraget
| Drammensvassdraget | |
|---|---|
| |
| Drammensvassdragets hovedelver | |
| Basisopplysninger | |
| Nedslagsfelt: | 17 144 km² |
| Utløp: | Drammen |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
| Renner gjennom: | Oppland, Buskerud, Vestfold |
Drammensvassdraget er en fellesbetegnelse på alle i elvene i Drammenselvas nedbørsfelt. Nedbørsfeltet dekker et område på 17 144 km² og dekker dermed en vesentlg del av Buskerud og Oppland og også en liten del av Vestfold fylke. Området avgrenses i nord mot Valdresflya og Jotunheimen, i nordvest av Filefjell og Tyin, i vest mot Hardangervidda og Numedalslågens nedbørfelt, i øst mot Gausdal, Nordmarka, Bærumsmarka og Mjøsas nedbørfelt. Drammensvassdragets nedbørfelt omfatter alle typer østlandslandskap fra lavland til høyfjell og er Norges nest største vassdrag.
Drammenvassdraget består av flere delvassdrag som alle gir tilskudd til Drammenselva. Hovedvassdraget samles i Storelva som drenerer inn i Tyrifjorden. Storelva dannes ved Hønefoss ved at Randselva fra Randsfjordvassdraget (med nedbørfelt på 3765 km²) og Ådalselva fra Begnavassdraget (4851 km²) renner sammen. Flere mindre vassdrag har også tilsig til Tyrifjorden. Av disse er Sogna med 624 km² det største. Målt langs Drammenselva/Begna er vassdraget Norges sjette lengste med 301 km.
På strekningen fra Tyrifjorden til Drammen får elva tilsig fra tre større elver: Snarumselva (Hallingdalselva) med nedbørfelt på 5252 km², Simoa fra Eggedal og Sigdal med 888 km², og Vestfosselva fra Eikeren og Fiskumvannet med 533 km².[1]
Gjennomsnittsvannføringen ved utløpet er på om lag 300 m³/s.