Driftsenhet i jordbruket

Revisjon per 15. feb. 2013 kl. 08:52 av Arnfinn Kjelland (samtale | bidrag) (Skrevet pga. forklaringsbehov for lokalhistoriestudenter :-))
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Driftsenhet i jordbruket er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et bruk slik det er definert i Norsk historisk leksikon. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et hushold med minst en kjernefamilie, der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.

En driftsenhet kan være matrikulert, dvs. en etablert enhet i matrikkelen. Samme enhet kan da ha matrikkel- og løpenummer i perioden 1838-1886 og (til dels avvikende) gårds- og bruksnummer etter 1886. Men samme driftsenhet kan også, som vi ser i eksemplet fra Lesja under gårdsnummer, være registrert med flere løpe- eller bruksnummer, på grunn av kjøp og salg av eiendomsparter. Ja, i moderne tid kan samme driftsenhet stå for drifta til og med av mange gårdsnummer, dels etter kjøp, men også pga. leie av jord eller samdrift.

Men det har de siste 3-400 åra også vært titusenvis av driftsenheter som aldri ble matrikulert og fikk registreringsnummer. Det er de mange husmannsplassene som aldri ble fradelt garden de lå under.