Edvard Bull den eldre

Edvard Bull den eldre (født 4. desember 1881 i Kristiania , død 1932) var en norsk historiker og politiker. Bull var professor i historie ved universitetet i Kristiania/Oslo i 15 år og gjorde betydningsfull forskning på Norges eldre historie. Bull var og en aktiv arbeiderpartimann; han satt som nestformann i partiet fra 1923 til sin død, og i 1928 innehadde han stillingen som utenriksminister i den kortvarige regjeringen Hornsrud.

Som privilegert sønn av en velstående og akademisk christianiafamilie ble Bull tidlig interessert i historie og viste vitenskapelige evner. Han fullførte examen artium i 1899 og studerte klassisk filologi, historie og geografi, før han ble cand. mag. i 1906. Bull, som interesserte seg for eldre norsk historie, middelalderens katolisisme og den franske revolusjon, ble ordinert professor ved universitetet i Kristiania i 1917, og da hadde han allerede skrevet mye om disse temaene.

Både Bulls faglige og politiske arbeid tok utgangspunkt i marxismens oppfatning av samfunnet og historien, der økonomiske og sosiale forhold var det avgjørende. For å kunne gjøre et nærstudium av dette vendte Bull seg til lokalhistorien, slik sett gled han rett inn i det som var datidens trend innenfor denne vitenskapen. Bull bidro så med verk om Aker og Kristianias historie. Sammen med A. W. Brøgger grunnla han i 1915 tidsskriftet St. Hallvard, et lokalhistorisk tidsskrift for Oslo. Han skrev en rekke enkeltkapitler til bygdehistorier og utarbeidet en introduksjonsbok til dem som ønsket å studere bygdehistorie (se nedenfor).

Bulls entré som lokalhistoriker regnes som en viktig hendelse for dette fagfeltet. I forordet til det første nummeret av St. Hallvard skrev han: «Den lokalhistoriske forskning her i Norge er en frugt av det siste halve snes aar … jubilæumsaaret har gjort det tydelig for alle hvor sterk denne bevægelsen er blit … Den er sikkert ikke nogen jubilæumstilfeldighet, men hænger sammen med andre dyptgaaende bevægelser i det tyvende aarhundredes Norge». Bull tok så tak i mye av det han mente var galt med norsk lokalhistorisk forskning; litteraturen lå på et for lavt vitenskapelig nivå; den manglet historisk kunnskap og utsyn. En studiereise til Tyskland og Frankrike i 1906 hadde gjort ham godt orientert i de vitenskapelige nyvinningene som ble gjort på kontinentet, og Bull viste særlig til tyske forbilder innenfor feltet, med et personlig ønske om å løfte den historiske granskningen opp på et høyere vitenskapelig plan og skape rom for mer utsyn. Som rikshistoriker la Bull også vekt på at lokalhistorien burde skrives slik at den ble relevant for rikshistorien. Disse ambisjonene ga seg utslag i hans verk om Aker og Kristiania, som begge satte en ny standard for lokalhistorisk forskning. Samtidig holdt Bull foredrag om temaet på tre kurs i Bergen, Kristiansand og Hamar i perioden 1918 – 1919, som fikk en ytterligere innvirkning på hvordan lokal- og bygdehistorie ble skrevet. Disse ble kort tid etter utgitt av Vestlandske Historielags Fællesforeningsom en 50-siders veiledningshefte med tittelen Indledning til bygdehistorisk studium. Foredragene åpnet han alltid med å gjøre det klart at «det bygdehistoriske arbeidet har to store oppgaver, av omtrent samme vekt: en som vender innover mot bygden selv, og en som vender utover mot hele rikets historie». Dette er også åpningslinjene i vheftet. Bull argumenterte imot det han så på som en navlebeskuende tendens i lokalhistorien, men understreket allikevel «hvor meget vor almindelige historiske videnskap har å lære av bygdehistorien, hvor nødvendig en videnskapelig underbygget bygdehistorisk forskning er for studiet av vort folks og vort lands historie».

Lokalhistorisk bibliografi

• Akers historie (1918)
• Kristianias historie bind 1 (1922) og bind 2 (1927)
• Oslos historie (1931)

Kilder

• Dahl, Ottar: «Bull, Edvard d. e». i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.

• Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.