Edvard Hagerup Bull (1855–1938): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(hbr)
 
(17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christian Michelsens regjering i 1905.jpg|[[Christian Michelsens regjering]] i 1905. Hagerup Bull står bak som nr. to fra venstre.|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Oslo Museum]]|1905}}
{{thumb|Christian Michelsens regjering i 1905.jpg|[[Christian Michelsens regjering]] i 1905. Hagerup Bull står bak som nr. to fra venstre.|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Oslo Museum]]|1905}}
{{thumb|Edvard Hagerup Bull (1855-1938) gravminne.jpg|Gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]|Stig Rune Pedersen|2013}}
{{thumb|Edvard Hagerup Bull (1855-1938) gravminne.jpg|Gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]|Stig Rune Pedersen|2013}}
'''[[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]]''' (født 23. januar 1855 i Bergen, død 25. mars 1938 i Bærum) var jurist og politiker ([[Høyre|H]]).  
'''[[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]]''' (født [[23. januar]] [[1855]] i [[Bergen]], død [[25. mars]] [[1938]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var jurist og politiker ([[Høyre|H]]).Han kom til å spille viktige roller i alle de tre statsmaktene [[Stortinget|Storting]], [[Regjeringa|Regjering]] og [[Høyesterett]] i en vanskelig tid for landet.


Han var brorsønn av fiolinisten [[Ole Bull]], bror av arkitekten [[Schak Bull]].  
== Slekt og familie ==
Hagerup Bull var sønn av oberst Jens Munthe Bull (1815–1905) og Johanne Margrethe Hagerup (1817–88). Han var brorsønn av fiolinisten [[Ole Bull]], fetter av [[Edvard Grieg|Edvard Hagerup Grieg]] (1843–1907) og bror av arkitekten [[Schak Bull]].  


Hagerup Bull tok [[examen artium]] som preseterist ved [[Bergen katedralskole]] i 1872. Han ble [[cand.jur.]] i 1876, I 1882 byråsjef i Finansdepartementet, 1888 ekspedisjonssekretær, konstituert statsråd fra 6. juni 1889 til [[Johan Sverdrups regjering|regjeringen Sverdrups]] avgang 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd.
Han ble gift med [[Theodora Hagerup Bull (1855–1924)|Theodora Kraft]] (1855–1924), som var datter av skipsreder [[Edward Kraft (1820–1900)|Edward Kraft]] og [[Agnes Jacobine Sofie Andorsen (1834–1971)|Agnes Jacobine Sofie Andorsen]].


[[Høyesterettsdommer]] (med en kort avbrytelse) i årene 1893–1918. Bull var først justisminister, senere finansminister, i [[Christian Michelsens regjering|Michelsens regjering]] 1905–06. I [[Otto B. Halvorsens første regjering|Otto Bahr Halvorsens første regjering]] (1920–21) var han finansminister.  
Han var farfar til komponisten [[Edvard Hagerup Bull (1922–2012)]].


Han representerte Akershus på [[Stortinget]] 1903–06 og 1910–18, i de to siste valgperioder var han Høyres parlamentariske fører.


== Virke som jurist ==
Hagerup Bull tok [[examen artium]] som preseterist ved [[Bergen katedralskole]] i 1872, og begynte deretter å studere jus. Han ble [[cand.jur.]] i 1876, og arbeidet deretter i knapt tre år som advokatfullmektig hos senere statsminister [[Emil Stang (1834–1912)|Emil Stang]]. Han søkte seg da til departementstjeneste, og ble i 1882 byråsjef i [[Finansdepartementet]] og i årene 1886–1887 studerte han statsrett og finansvitenskap i Berlin. Han ble deretter ekspedisjonssjef i finansavdelingen.
Han var kunnskapsrik og arbeidssom, ga forelesninger i jus og økonom, og privat veiledning av studenter, blant andre [[Christian Michelsen]].
I 1893 ble Hagerup Bull [[høyesterettsassessor]], i en aldr av bare 38 år. Han satt i dette embetet med bare et kort avbrudd inntil han søkte avskjed 1918. Han var en respektert dommer, og denne oppgaven styrket hans upartiske legning som han hadde utviklet allerede i studietiden.
== Virke som politiker ==
6. juni 1889 ble han konstituert som statsråd i [[Johan Sverdrups regjering]] fram til denne regjeringen gikk av 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd som kom da fra stillingen son ekspedisjonssjef i samme departement.
Ved [[stortingsvalget 1903]] ble han overrasket av å bli nominert og valgt til Stortinget for [[Høyre|Høire]] i [[Akershus]]. Der ble han som nykommer formann i den viktige budsjettkomiteen, og sto her for en stram sparelinje, og ble en slagferdig debattant i stortingssalen.
I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] ble Hagerup Bull med i [[Christian Michelsens regjering|Michelsens samlingsregjering]] etter at [[Francis Hagerups andre regjering|Francis Hagerups regjering]] ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett.
Ved [[stortingsvalget 1909]] ble han igjen valgt inn på Stortinget, og hadde denne plassen fram til 1918. Fra 1912 var han Høyres parlamentariske fører fram til han gikk ut av Stortinget. Han hadde imidlertid et noe anspent forhold til statsminister [[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratlie]]. Etter at Bratlie ble avløst av [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i 1913 og satt gjennom [[første verdenskrig]], mente Hagerup Bull at i krigssituasjonen måtte opposisjon stå mer samlet med regjeringen og sette bort politiske kjepphester. Dette fikk han etter hvert kritikk for fra andre Høire-politikere som [[Carl Joachim Hambro|C. J. Hambro]], [[Nils Vogt (1859-1927)|Nils Vogt]] og [[Henrik Ameln (1879–1961)|Henrik Ameln]].
I [[Otto B. Halvorsens første regjering|Otto Bahr Halvorsens første regjering]] (1920–21) var han finansminister, og i løpet av det året denne regjeringen satt, forberedte han reformer av budsjettoppstillingen, og var den første som foreslo innført en omsetningsavgift for å styrke statens økonomi.
== Utgivelser ==
Han utgav bøkene ''Fra 1905. Erindringer og betragtninger'' i 1927 og ''Profiler av noen samtidige'' i 1933.
Han utgav bøkene ''Fra 1905. Erindringer og betragtninger'' i 1927 og ''Profiler av noen samtidige'' i 1933.
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Edvard_Hagerup_Bull_-_1 Edvard Hagerup Bull] i [[Norsk biografisk leksikon]].
* {{hbr1-1|pf01053257028659|Edvard Hagerup Bull}}.


{{DEFAULTSORT:Bull, Edvard Hagerup}}
{{DEFAULTSORT:Bull, Edvard Hagerup}}
Linje 25: Linje 49:
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 6. jul. 2018 kl. 07:53

Christian Michelsens regjering i 1905. Hagerup Bull står bak som nr. to fra venstre.
Gravminne på Vår Frelsers gravlund
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Edvard Hagerup Bull (født 23. januar 1855 i Bergen, død 25. mars 1938 i Bærum) var jurist og politiker (H).Han kom til å spille viktige roller i alle de tre statsmaktene Storting, Regjering og Høyesterett i en vanskelig tid for landet.

Slekt og familie

Hagerup Bull var sønn av oberst Jens Munthe Bull (1815–1905) og Johanne Margrethe Hagerup (1817–88). Han var brorsønn av fiolinisten Ole Bull, fetter av Edvard Hagerup Grieg (1843–1907) og bror av arkitekten Schak Bull.

Han ble gift med Theodora Kraft (1855–1924), som var datter av skipsreder Edward Kraft og Agnes Jacobine Sofie Andorsen.

Han var farfar til komponisten Edvard Hagerup Bull (1922–2012).


Virke som jurist

Hagerup Bull tok examen artium som preseterist ved Bergen katedralskole i 1872, og begynte deretter å studere jus. Han ble cand.jur. i 1876, og arbeidet deretter i knapt tre år som advokatfullmektig hos senere statsminister Emil Stang. Han søkte seg da til departementstjeneste, og ble i 1882 byråsjef i Finansdepartementet og i årene 1886–1887 studerte han statsrett og finansvitenskap i Berlin. Han ble deretter ekspedisjonssjef i finansavdelingen.

Han var kunnskapsrik og arbeidssom, ga forelesninger i jus og økonom, og privat veiledning av studenter, blant andre Christian Michelsen.

I 1893 ble Hagerup Bull høyesterettsassessor, i en aldr av bare 38 år. Han satt i dette embetet med bare et kort avbrudd inntil han søkte avskjed 1918. Han var en respektert dommer, og denne oppgaven styrket hans upartiske legning som han hadde utviklet allerede i studietiden.

Virke som politiker

6. juni 1889 ble han konstituert som statsråd i Johan Sverdrups regjering fram til denne regjeringen gikk av 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd som kom da fra stillingen son ekspedisjonssjef i samme departement.

Ved stortingsvalget 1903 ble han overrasket av å bli nominert og valgt til Stortinget for Høire i Akershus. Der ble han som nykommer formann i den viktige budsjettkomiteen, og sto her for en stram sparelinje, og ble en slagferdig debattant i stortingssalen.

I den politiske prosessen fram mot unionsoppløsningen ble Hagerup Bull med i Michelsens samlingsregjering etter at Francis Hagerups regjering ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett.

Ved stortingsvalget 1909 ble han igjen valgt inn på Stortinget, og hadde denne plassen fram til 1918. Fra 1912 var han Høyres parlamentariske fører fram til han gikk ut av Stortinget. Han hadde imidlertid et noe anspent forhold til statsminister Jens Bratlie. Etter at Bratlie ble avløst av Gunnar Knudsens andre regjering i 1913 og satt gjennom første verdenskrig, mente Hagerup Bull at i krigssituasjonen måtte opposisjon stå mer samlet med regjeringen og sette bort politiske kjepphester. Dette fikk han etter hvert kritikk for fra andre Høire-politikere som C. J. Hambro, Nils Vogt og Henrik Ameln.

I Otto Bahr Halvorsens første regjering (1920–21) var han finansminister, og i løpet av det året denne regjeringen satt, forberedte han reformer av budsjettoppstillingen, og var den første som foreslo innført en omsetningsavgift for å styrke statens økonomi.

Utgivelser

Han utgav bøkene Fra 1905. Erindringer og betragtninger i 1927 og Profiler av noen samtidige i 1933.

Kilder