Edvard Ruud

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 14. jun. 2017 kl. 13:27 av Cnyborg (Samtale | bidrag) (hbr)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Edvard Ruud.
Foto: Sevald Eilertsen/Harstad Tidende 1980.
Kapellet på Elgsnes, ikke langt fra Ruud-familiens gård, er bygd på Edvard Ruuds eget initiativ.
Foto: Gunnar Reppen 2008.

Edvard Jentoft Ruud (født 6. november 1907Elgsnes i Harstad - død 5. august 2001) var en bonde, lyriker, folkeminne- og samler av folkemusikk fra Nord-Norge. Han var en av landsdelens fremste kulturpersonligheter. Fornminner var viktig for ham, og han besørget opptak og lagring av flere hundre gamle folkesanger gjennom NRK og også hos Tromsø Museum, og er ellers medvirkende på en rekke plate- og CD-utgivelser med folkemusikk.

Gjennom sine dikt og prologer, sine viser og kåseri og sin kamp for å minnes tidligere kulturpersonligheter, har Edvard Ruud satt varige merker etter seg. Hans store ideal var dikterpresten Anders Hovden og han skrev hyllingsdikt til dikterprestens minne.

I ung alder ble Ruud grepet av målsaken og den frilynte ungdomsbevegelsen. Utallige er de stev og viser han har skrevet selv, og i tillegg samlet inn og sørget for å bevare for etterslekten. Gjennom direkte tale, grammofon, radio og TV har vi andre fått del i hans innsats.

Etter som årene gikk, ble Edvard Ruud anerkjent som kunst- og kulturpersonlighet - ikke bare i det hjemlige miljø og i Nord-Norge, men i hele landet. Han ble tildelt en rekke priser og utmerkelser og ble fra 1974 statsstipendiat. Han skrev prolog til Norges Bondelags landsmøte i Harstad og samarbeidet godt med ForsvaretÅsegarden. Han gjestet Festspillene i Bergen og gjorde også en innsats for Festspillene i Nord-Norge. Edvard Ruud var svært opptatt av Gjertrud og Hans Egedes liv og virke og gjestet flere ganger Grønland hvor han trådte gjengrodde stier. Og da han tok initiativ til bygging av et kapell på Elgsnes, var det naturlig at navnet ble Hans Egedes Minne.

Det er vanskelig å vite hvor mange stev, dikt og prologer Edvard Ruud har skrevet, men det er ikke å ta for hardt i å antyde om lag 300 dikt og 50 prologer. Folkemusikken har gjennom Edvard Ruud fått sin oppblomstring i Nord-Norge og Norge for øvrig. Som ingen andre har Edvard Ruud gjenreist den nordnorske folkemusikken og var selv en av de fremste representanter for den. Og han hadde en spesiell evne til å få ungdom i tale og til å begeistres over folkemusikk.

Forhold under okkupasjonen

I mai 1945 ble Ruud arrestert og stilt for retten, anklaget for landsforæderi. I Herredsretten ble han dømt til seks måneders fengsel, 4000 kroner i bot og inndragning av ordførerlønna. Saken ble anket til Høyesterett, som opphevet dommen som gjaldt bot og inndragning, men opprettholdt fengselsstraffen.

Våren 1941 kom tyskerne til Elgsnes for å bygge militære anlegg, deriblant et fort. Det var 180 tyske soldater på gården til Ruud, og arbeidet ble i stor grad utført av østeuropeiske krigsfanger, såkalte «russefanger». Ruud var ikke medlem av Nasjonal Samling, men mottok tilbud fra nazistene om å bli ordfører i Trondenes. (Utnevnt til ordfører av Innriksdepartementet 14. juli 1944.) Han måtte da skrive under en lojalitetserklæring til «NS og alle dens organisasjonsmessige avdelinger av hovedlag, kvinnelag, ungdomsfylking, og hird, og med alle krefter medvirke til bevegelsens formål». 22. oktober 1942 påtok han seg også formannsvervet i Troms Ungdomsfylking, hvis hovedorganisasjon var nazistyrt og mange lokallag hadde lagt ned sin virksomhet i protest mot nazifiseringen. 15. januar 1943 lot han seg velge til medlem av landsstyret i Noregs Ungdomslag og stod som medlem til kapitulasjonen. Da denne organisasjonen støttet fienden, fant høyesterett å sette dommen til 120 dagers fengsel, tap av sin stilling som poståpner og annen offentlig tjeneste samt tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år. Han ble imidlertid frifunnet for å ha tatt vervet som ordfører i Trondenes. I formildende omstendigheter het det at man hadde tatt hensyn til at han hadde ivaretatt kommunenes interesser på en bra måte.

Som ordfører fikk han bl.a. ansvar for å skaffe hus til evakuerte landsmenn nordfra, men også til tyske offiserer.

Fra herredstinget 1945

Protokollerte saker fra herredstinget under «nyordningen» var oftest svært kortfattet da ordføreren ikke trengte å argumentere for sine vedtak, selv om medlemmene av tinget hadde anledning til å protestere. Her er tre eksempler (personnavn er utelatt): «Sak nr. 13 – 1945. Søknad fra NN, Tømmerås, om fritak for hundeskatt for hunden Topsi. Vedtak: Hundeskatten reduseres med 50%.» (Søkeren var selv medlem av herredstinget). «Sak nr. 14 – 1945. Søknad fra NN, Kasfjord, om nedskjæring av hundeskatten. Vedtak: Den som har råd til å holde hund, har også råd til å betale hundeskatt. Vanlig hundeskatt blir å erlegge.»

Fra det samme møtet fremkommer følgende protest fra tinget: «Undertegnede 8 medlemmer av herredstinget protesterer på at herr ordfører Ruud – mot undertegnede medlemmers stemmer – benytter seg av sitt manndat, og ansetter en kvinnelig assistent på herredskassererkontoret – når vi vil ansette en mannlig assistent selv om lønnen blir høiere.» (En av dem som undertegnet protesten var kvinne.)


Utgivelser

  • Tankar eg tenkte som eit minne til deg, dikt, 1979
  • Det mørke landet, eventyrsamling, 1980
  • Tankar i ord: dikt i utval, 1981
  • Dei finaste band, Elias Blix og hans Barndomsminne frå Nordland, 1983 (sm.m. Karl Erik Harr)
  • Tankar og ord frå landet i nord, dikt, 1998
  • Hav og himmel i Hålogaland, dikt, 1999
  • Dikt frå Elgsnes, 2000

Utmerkelser

Kilder