Egeberg Brug (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(kreditering) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Egeberg Brug (Lillestrøm).jpg|Egeberg Brug i 1923}} | {{thumb|Egeberg Brug (Lillestrøm).jpg|Egeberg Brug i 1923.|Thormod Sund/[[Akershusmuseet]]|1923}} | ||
'''Egeberg Brug''' ble opprettet i [[1889]] av [[Westye Egeberg & Co]], og det ble kalt Ekebergbruket. Sagbruket var opprinnelig det gamle [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, og som firmaet kjøpte i 1889 da det het [[Nitelvens Dampsag (Lillestrøm)|Nitelvens Dampsag]]. Westye Egeberg eide fra før [[Gahnsbruket]] i [[Fet]] og gården [[Vestre Strøm]] i [[Rælingen]]. Han drev også trelastfirma i Kristiania. | '''Egeberg Brug''' ble opprettet i [[1889]] av [[Westye Egeberg & Co]], og det ble kalt Ekebergbruket. Sagbruket var opprinnelig det gamle [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, og som firmaet kjøpte i 1889 da det het [[Nitelvens Dampsag (Lillestrøm)|Nitelvens Dampsag]]. Westye Egeberg eide fra før [[Gahnsbruket]] i [[Fet]] og gården [[Vestre Strøm]] i [[Rælingen]]. Han drev også trelastfirma i Kristiania. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==De vanskelige mellomkrigsåra== | ==De vanskelige mellomkrigsåra== | ||
I mellomkrigstida var det vanskelige tider for sagbruksindustrien, og det var flere stans ved bruket i denne perioden. Bruket | I mellomkrigstida var det vanskelige tider for sagbruksindustrien, og det var flere stans ved bruket i denne perioden. Bruket møtte den økonomiske krisen i begynnelsen av 1920-åra ved å fornye teknologien og derved rasjonalisere, og det var trolig det mest avanserte sagbruket i landet på dette tidspunktet. I 1923 ble dampmaskinene skiftet ut med elektrisk drevet maskineri, og det økte produksjonskapasiteten betydelig. Håndstablingen av trelast ble avløst av moderne krananlegg, og det ble bygd anlegg for kunstig tørking av planker og bord. Mye av det manuelle arbeidet ble overtatt av maskiner, og arbeidsstokken ble dermed redusert. | ||
Moderniseringen ble for kostbar, og bruket fikk vanskeligheter. I 1929 ble det solgt til grosserer [[Henry Johansen]], men han fikk heller ikke bruket til å lønne seg. Både saga og høvleriet stod stille i lange perioder som følge av mangel på råstoff. Sjøl om arbeiderne gikk med på å gå ned i lønn i 1933 for at bedriften skulle komme i gang igjen, gikk den fortsatt dårlig. I tillegg fikk brukseieren vansker med å få banklån. | Moderniseringen ble for kostbar, og bruket fikk vanskeligheter. I 1929 ble det solgt til grosserer [[Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946)|Henry Johansen]], men han fikk heller ikke bruket til å lønne seg. Både saga og høvleriet stod stille i lange perioder som følge av mangel på råstoff. Sjøl om arbeiderne gikk med på å gå ned i lønn i 1933 for at bedriften skulle komme i gang igjen, gikk den fortsatt dårlig. I tillegg fikk brukseieren vansker med å få banklån. | ||
Henry Johansen la ned [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)| Skedsmo Dampsag & Høvleri]], og overførte arbeiderne til Ekebergbruket. Våren og sommeren 1939 var det oppgangstid for trelastindustrien, og bruket gikk for fullt med 200 mann på to skift. | Henry Johansen la ned [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)| Skedsmo Dampsag & Høvleri]], og overførte arbeiderne til Ekebergbruket. Våren og sommeren 1939 var det oppgangstid for trelastindustrien, og bruket gikk for fullt med 200 mann på to skift. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Natt til [[2. august]] [[1939]] brant både saga og høvleriet. Høsten ble en dårlig tid for trelastindustrien, og sagbruket ble derfor ikke bygd opp igjen. | Natt til [[2. august]] [[1939]] brant både saga og høvleriet. Høsten ble en dårlig tid for trelastindustrien, og sagbruket ble derfor ikke bygd opp igjen. | ||
I 1941 bedret konjunkturene i trelastnæringen seg, og | I 1941 bedret konjunkturene i trelastnæringen seg, og Henry Johansen bygde et nytt sagbruk med navnet [[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)|Skedsmo & Egeberg Bruk]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Hals Harald 1978: ''Lillestrøms historie.'' | *Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993.'' Gjøvik 2004. | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}} | |||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}. | |||
[[Kategori: Lillestrøm]] | [[Kategori: Lillestrøm]] | ||
[[Kategori: Sagbruk | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | |||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | |||
[[Kategori: Etableringer i 1889]] | [[Kategori: Etableringer i 1889]] | ||
[[Kategori: Etableringer i 1941]] | [[Kategori: Etableringer i 1941]] | ||
[[Kategori: Opphør i 1939]] | [[Kategori: Opphør i 1939]] | ||
Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 10:24
.jpg)
Egeberg Brug ble opprettet i 1889 av Westye Egeberg & Co, og det ble kalt Ekebergbruket. Sagbruket var opprinnelig det gamle Ekelund Dampsag, eller Tandbergsaga som den ble kalt, og som firmaet kjøpte i 1889 da det het Nitelvens Dampsag. Westye Egeberg eide fra før Gahnsbruket i Fet og gården Vestre Strøm i Rælingen. Han drev også trelastfirma i Kristiania.
Otto Ødegaard ble ansatt som brukets første bestyrer, og med iherdig innsats og støtte i Westye Egebergs solide økonomi arbeidet han sagbruket opp til det nest største i Lillestrøm.
Arbeidsstokken økte fra 20 i 1890 til 180 i 1896. Av de 180 arbeiderne var 124 fra Skedsmo kommune. I 1906 jobbet 156 mann fra kommunen ved bruket.
De vanskelige mellomkrigsåra
I mellomkrigstida var det vanskelige tider for sagbruksindustrien, og det var flere stans ved bruket i denne perioden. Bruket møtte den økonomiske krisen i begynnelsen av 1920-åra ved å fornye teknologien og derved rasjonalisere, og det var trolig det mest avanserte sagbruket i landet på dette tidspunktet. I 1923 ble dampmaskinene skiftet ut med elektrisk drevet maskineri, og det økte produksjonskapasiteten betydelig. Håndstablingen av trelast ble avløst av moderne krananlegg, og det ble bygd anlegg for kunstig tørking av planker og bord. Mye av det manuelle arbeidet ble overtatt av maskiner, og arbeidsstokken ble dermed redusert.
Moderniseringen ble for kostbar, og bruket fikk vanskeligheter. I 1929 ble det solgt til grosserer Henry Johansen, men han fikk heller ikke bruket til å lønne seg. Både saga og høvleriet stod stille i lange perioder som følge av mangel på råstoff. Sjøl om arbeiderne gikk med på å gå ned i lønn i 1933 for at bedriften skulle komme i gang igjen, gikk den fortsatt dårlig. I tillegg fikk brukseieren vansker med å få banklån.
Henry Johansen la ned Skedsmo Dampsag & Høvleri, og overførte arbeiderne til Ekebergbruket. Våren og sommeren 1939 var det oppgangstid for trelastindustrien, og bruket gikk for fullt med 200 mann på to skift.
Natt til 2. august 1939 brant både saga og høvleriet. Høsten ble en dårlig tid for trelastindustrien, og sagbruket ble derfor ikke bygd opp igjen.
I 1941 bedret konjunkturene i trelastnæringen seg, og Henry Johansen bygde et nytt sagbruk med navnet Skedsmo & Egeberg Bruk.
Litteratur
- Halberg, Paul Tage: Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993. Gjøvik 2004.
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Mal:Bokhylla
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. II. Lillestrøm 1978. Mal:Bokhylla.