Egersund: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(satt inn bilder)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Egersund]]''' er et tettsted og administrasjonsenteret i [[Eigersund kommune]] i [[Rogaland]]. Fram til 1965 var det et ladested og [[Egersund kommune|egen kommune]]. Sentrum av tettstedet ligger ved [[Vågen (Eigersund)|Vågen]], bukta som går innover i landet fra sundet mellom [[Eigerøya]] og fastlandet. Den eldste delen finner man sør for [[Lundeelva]].
<onlyinclude>{{thumb|Egersund - no-nb digifoto 20150121 00168 NB MIT FNR 19532.jpg|Egersund i 1960|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Egersund]]''' er et tettsted og administrasjonsenteret i [[Eigersund kommune]] i [[Rogaland]]. Fram til 1965 var det et ladested og [[Egersund kommune|egen kommune]]. Sentrum av tettstedet ligger ved [[Vågen (Eigersund)|Vågen]], bukta som går innover i landet fra sundet mellom [[Eigerøya]] og fastlandet. Den eldste delen finner man sør for [[Lundeelva]].</onlyinclude>


I den eldste omtalen av området brukes navnet ''Kaupanes'' om et handelssted på Eigerøya, noe som tyder på at det har pågått handel siden [[vikingtida]]. Dagens sentrum har sitt oppgav på begynnelsen av 1600-tallet, da folk begynte å bosette seg langs Vågen. Rundt midten av 1700-tallet begynte man å få bymessig bebyggelse, og fra slutten av 1700-tallet var Egersund et viktig handelssted. Det ble [[tollsted]] i 1798. Ladestedet har vært ramma av brann flere ganger. Den verste var [[bybrannen i Egersund 1843|bybrannen i 1843]], da rundt to tredjedeler av husene brant ned. Stedet ble gjenoppbygd etter tidsriktige planer, med gater som ligger vinkelrett på hverandre. Tre bygninger som er fra tida før brannen står igjen, og er freda.  
{{thumb|Egersund, kirken - no-nb digifoto 20150121 00162 NB MIT FNR 19529.jpg|Egersund kirke (1960)|Nasjonalbiblioteket}}I den eldste omtalen av området brukes navnet ''Kaupanes'' om et handelssted på Eigerøya, noe som tyder på at det har pågått handel siden [[vikingtida]]. Dagens sentrum har sitt oppgav på begynnelsen av 1600-tallet, da folk begynte å bosette seg langs Vågen. Rundt midten av 1700-tallet begynte man å få bymessig bebyggelse, og fra slutten av 1700-tallet var Egersund et viktig handelssted. Det ble [[tollsted]] i 1798. Ladestedet har vært ramma av brann flere ganger. Den verste var [[bybrannen i Egersund 1843|bybrannen i 1843]], da rundt to tredjedeler av husene brant ned. Stedet ble gjenoppbygd etter tidsriktige planer, med gater som ligger vinkelrett på hverandre. Tre bygninger som er fra tida før brannen står igjen, og er freda.  


Egersund fikk jernbaneforbindelse med [[Stavanger]] over [[Jærbanen]] i 1878, og i 1904 ble den forlenga til [[Flekkefjord]]. Med fullføringa av [[Sørlandsbanen]] i 1944 ble Jærbanen knytta til det nasjonale jernbanenettet. Det er også gode bussforbindelser til opplandet, kystruteskip og fergerute til Hanstholm i Danmark.
{{thumb|Egersund - no-nb digifoto 20150121 00177 NB MIT FNR 19531.jpg|Minnestøtte over falne, ved Egersund kirke (1960)|Nasjonalbiblioteket}}Egersund fikk jernbaneforbindelse med [[Stavanger]] over [[Jærbanen]] i 1878, og i 1904 ble den forlenga til [[Flekkefjord]]. Med fullføringa av [[Sørlandsbanen]] i 1944 ble Jærbanen knytta til det nasjonale jernbanenettet. Det er også gode bussforbindelser til opplandet, kystruteskip og fergerute til Hanstholm i Danmark.


Fiske, handel og sjøfart har tradisjonelt vært de viktigste næringsveien. Særlig det rike [[sildefiske]]t ga stor vekst. Silda forsvant i 1960-åra, og man måtte gå over til andre fiskeslag. Etter ilandført fangst er Egersund landets største fiskerihavn. Det har også blitt bygd ut en del industri i byen. Særlig viktig er verksted- og maskinindustrien, næringsmiddelindustri og trevareindustri. Av eldre industrivirksomhet er særlig [[Egersund Fayancefabrik]] (1847–1979) kjent.
Fiske, handel og sjøfart har tradisjonelt vært de viktigste næringsveien. Særlig det rike [[sildefiske]]t ga stor vekst. Silda forsvant i 1960-åra, og man måtte gå over til andre fiskeslag. Etter ilandført fangst er Egersund landets største fiskerihavn. Det har også blitt bygd ut en del industri i byen. Særlig viktig er verksted- og maskinindustrien, næringsmiddelindustri og trevareindustri. Av eldre industrivirksomhet er særlig [[Egersund Fayancefabrik]] (1847–1979) kjent.
Linje 16: Linje 16:
[[Kategori:Eigersund kommune]]
[[Kategori:Eigersund kommune]]
{{artikkelkoord|58.45072|N|6.00578|Ø}}
{{artikkelkoord|58.45072|N|6.00578|Ø}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 24. mai 2016 kl. 07:33

Egersund i 1960
Foto: Nasjonalbiblioteket

Egersund er et tettsted og administrasjonsenteret i Eigersund kommune i Rogaland. Fram til 1965 var det et ladested og egen kommune. Sentrum av tettstedet ligger ved Vågen, bukta som går innover i landet fra sundet mellom Eigerøya og fastlandet. Den eldste delen finner man sør for Lundeelva.

Egersund kirke (1960)
Foto: Nasjonalbiblioteket

I den eldste omtalen av området brukes navnet Kaupanes om et handelssted på Eigerøya, noe som tyder på at det har pågått handel siden vikingtida. Dagens sentrum har sitt oppgav på begynnelsen av 1600-tallet, da folk begynte å bosette seg langs Vågen. Rundt midten av 1700-tallet begynte man å få bymessig bebyggelse, og fra slutten av 1700-tallet var Egersund et viktig handelssted. Det ble tollsted i 1798. Ladestedet har vært ramma av brann flere ganger. Den verste var bybrannen i 1843, da rundt to tredjedeler av husene brant ned. Stedet ble gjenoppbygd etter tidsriktige planer, med gater som ligger vinkelrett på hverandre. Tre bygninger som er fra tida før brannen står igjen, og er freda.

Minnestøtte over falne, ved Egersund kirke (1960)
Foto: Nasjonalbiblioteket

Egersund fikk jernbaneforbindelse med Stavanger over Jærbanen i 1878, og i 1904 ble den forlenga til Flekkefjord. Med fullføringa av Sørlandsbanen i 1944 ble Jærbanen knytta til det nasjonale jernbanenettet. Det er også gode bussforbindelser til opplandet, kystruteskip og fergerute til Hanstholm i Danmark.

Fiske, handel og sjøfart har tradisjonelt vært de viktigste næringsveien. Særlig det rike sildefisket ga stor vekst. Silda forsvant i 1960-åra, og man måtte gå over til andre fiskeslag. Etter ilandført fangst er Egersund landets største fiskerihavn. Det har også blitt bygd ut en del industri i byen. Særlig viktig er verksted- og maskinindustrien, næringsmiddelindustri og trevareindustri. Av eldre industrivirksomhet er særlig Egersund Fayancefabrik (1847–1979) kjent.

Kilder

Koordinater: 58.45072° N 6.00578° Ø