Egil Ronæss

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. mai 2015 kl. 00:35 av Stigrp (Samtale | bidrag) (pirk)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto av Egil Ronæss.
Foto: Ukjent. Hentet fra Studentene fra 1932 (1957).

Egil Ronæss (født 11. april 1912 i Trondheim, død 29. august 1962) var sivilingeniør. Han døde relativt tidlig, men hadde likevel en variert karriere både i det offentlige og det private, blant annet som forskningssjef ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Familie

Egil Ronæss var sønn av gravør Elias Ronæss (1882-1949) og Ingeborg Katarina Bjørnhaug (f. 1889). Han ble gift i 1939 med sivilingeniør Barbara Annette Karen Anker Bachke (f. 1913), ekteskapet oppløst i 1952, deretter gift samme år med fullmektig Helmy Johanne Brennbakken (1915-1985).

Liv og virke

Egil Ronæss var utdannet kjemiingeniør fra NTH i 1937, og var Hydrostipendiat samme sted 1938-43. 1944-45 arbeidet Ronæss for Forsvarets Overkommando, IV kontor, i London.

Ronæss var den første forskningssjefen ved kjemiavdelingen ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) 1946-49, en av fem forskningssjefer ved FFI. Deretter var han sjefkjemiker ved Standard Telefon og Kabekfabrik A/S 1950-52. Han var direktør for A/S Norske Mineralprodukter 1952-54, og arbeidet deretter for O. Mustad & Søn.

Ronæss var medlem av flere departementale komitéer og utvalg, blant annet var han formann for ABC-utvalget og for Krutt- og eksplosivutvalget. Han hadde dessuten større oppdrag for Industridepartementet vedrørende kisforedling.

Han var dessuten sensor i blant annet teoretisk kjemi ved NTH.

I adresseboka for Oslo for 1955 er Ronæss oppført som sivilingeniør på adressen Schønings gate 34. Det samme er han i adresseboka for 1960/61.

Ettermæle

Egil Ronæss’ gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Egil Ronæss er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Sivilingeniør er benyttet på gravminnet.

Ronæss var mottaker av Deltakermedaljen.

Kilder og referanser