Eidet tømmertunnel: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 56: Linje 56:
[[Kategori:Tunneler]]
[[Kategori:Tunneler]]
[[Kategori:Glomma]]
[[Kategori:Glomma]]
[[Kategori:Nedre Glomma]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Tune]]
[[Kategori:Tune]]

Sideversjonen fra 7. des. 2018 kl. 11:38

Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.
Fra tunnelgjennomslaget

Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune og er 3 170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler.

Bakgrunn

Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilretteagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tmmer ble knust som knuste mye tømmer, til tross for at det her var bygget tømmerrenner.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store falllene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville væreen tunnel under hele Raryggen ved Eidet.

Bygging

Fra inntaket. Bildet er tatt fra en av flåtegangene langs ledelensa mot tunnelinntaket. På begge flåtegangene står det fløtere som med en hake skyver litt på stokkendene slik at tømmeret endres fra å ligge nokså parallelt på tvers av strømretningen, til å flyte med lengderetningen i tømmertunnelens lengderetning. Før tunnelinngangen går en enkel bru. Tunnelåpningen er bebygget med en høy gråsteinsmur med en bygning over hvor vanninntaket blir regulert etter den varierende vannstand i Glomma.
Foto: Hans Fredrik Westby/Norsk Skogmuseum (1963).
Utløpet, med bronseplaten, under fløting.

Arbeidet ble påbegynt rett etter nyttår 1906, og selve tunnelsprengningen begynte 1. juni 1906 og tunnelen stod ferdig 18.september 1908. Anleggsarbeidet var krevende. For å komme til ble det to steder sprengt sjakter, kalt «synker», på henholdsvis 40 og 90 meters dybde ned til der tunnelen skulle gå og går litt på skrå slik at de kommer opp på et platå ved siden av selve tunnelen. Slik kunne man sprenge ut i seks retninger og forskjellige deler av tunnelene samtidig.

Gjennom sjaktene var det en skinnegang hvor en dampmaskin med vinsj som halte opp steinmassene i vagger, og fraktet bort med hestekraft. Rundt 10 000 kubikkmeter fjell ble tatt ut. Også anleggsarbeiderne ble fraktet ned gjennom disse. Gjennom bankesignaler kunne kjørekaren kommunisere med arbeiderne dypt nede i fjellet. Boringen ble utført ved at en mann holdt jernboret mens en annen slo med feisel eller slegge. Det ble jobbet i skift, hvert på åtte timer, til lys fra karbidlamper.

Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».

Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den som hadde ideen, sto for utformingen og var den ansvarlige konstruktøren av tunnelen var ingeniør Wilhelm Blakstad (1863–1936) som senere ble direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon og ordfører i Fredrikstad kommune. Blakstad ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for arbeidet med tunnelen.

Drift

Fra våren 1909 kunne tømmerfløtingen foregå i en trerenne gjennom tunnelen, som sørget for at stokkene gled best mulig, og har et jevnt fall på 21 meter. Fra tunnelutløpet og videre til Visterflo lå det planker i bunnen av renna for å få mest ut av vannstrømmen. Ved utløpet ble tømmeret fordelt ut gjennom to lenser, styrt fra en liten skiftebu.

I høysesongen sørget rundt 90 mann, fordelt ved både inntaket i Vestvannet og uttaket ved Visterflo, for at omkring 300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen, og de brukte mellom 13 og 14 minutter på turen fra Vestvannet til Visterflo. Toppåret var i 1953 da ble det ekspedert over sju millioner stokker gjennom anlegget. Dette var midt under gjensreiningen etter andre verdenskrig med stor etterspørsel etter byggematerialer.

Fra Eidet ble tømmeret slept videre over Visterflo i store bunter, kalt «moser». I 1901 ble det konstruert en maskin for å lage disse, og denne besto av en fast og en bevegelig del. Fløterne ordnet slik at rundt 300 stokker gikk parallelt inn i maskinen, hvor de ble klemt sammen og buntet med 3 til 4 vaiere med reguklerbare låseanordninger.

På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker.

Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1955 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet.

Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet.

Idag

Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985, og for å sikrealmenheten fri ferdsel kjøpte Tune kommune kjøpte dette av Glomma Fellesfløtningsforening. Anlegget lå midlertid brakk i mange år, før en venneforening tak i dette. Med bistand og rådgivning fra Fylkeskonservatoren i Østfold og Sarpsborg kommune er installasjonene og utearealene restaurert og åpnet for publikum. Bygningsmiljøet på Eidet er ivaretatt, sammen med utstyr som ble brukt under arbeidet med tunnelen og i lensearbeidet, herunder de typiske lensebåtene med spiss i begge ender.

Selve tunnelen leder i dag drikkevann til Fredrikstad, videre i rør under Visterflo, da Visterflo ligger så lavt at det får saltvannsinnslag av tidevannet.

Åpningene til anleggssjaktene ligger fortsatt i terrenget, og er sikret. Med et litt øvet blikk kan man også se stedene der hvor mye av fyllmassene ble tippet på skogbunnen for over 100 år siden.

Kilder


Koordinater: 59.3194° N 11.0163° Ø