Eidet tømmertunnel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Visterflo med utløpet av tømmertunnelen.

Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune og er 3 170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler.

Bakgrunn

Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilretteagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tmmer ble knust som knuste mye tømmer, til tross for at det her var bygget tømmerrenner.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store falllene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville væreen tunnel under hele Raryggen ved Eidet.

Bygging

Fra tunnelgjennomslaget

Arbeidet ble påbegynt rett etter nyttår 1906, og selve tunnelsprengningen begynte 1. juni 1906 og tunnelen stod ferdig 18.september 1908. Anleggsarbeidet var krevende. For å komme til ble det to steder sprengt sjakter på henholdsvis 40 og 90 meters dybde ned til der tunnelen skulle gå. Gjennom disse ble steinmassene halt opp ved hjelp av transportbånd og hestekraft. Boringen ble utført ved at en mann holdt jernboret mens en annen slo med feisel eller slegge. Det ble jobbet i skift, hvert på åtte timer, til lys fra karbidlamper.

Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».

Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den som hadde ideen, sto for utformingen og var den ansvarlige konstruktøren av tunnelen var ingeniør Wilhelm Blakstad (1863–1936) som senere ble direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon og ordfører i Fredrikstad kommune. Blakstad ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for arbeidet med tunnelen.

Drift

Fra våren 1909 kunne tømmerfløtingen foregå i en trerenne gjennom tunnelen, som har et jevnt fall på 21 meter. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring 300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Toppåret var i 1953 da ble det ekspedert over sju millioner stokker gjennom anlegget.

Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1955 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet.

Idag

Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985, og for å sikrealmenheten fri ferdsel kjøpte Tune kommune kjøpte dette av Glomma Fellesfløtningsforening. Anlegget lå midlertid brakk i mange år, før en venneforening tak i dette. Med bistand og rådgivning fra Fylkeskonservatoren i Østfold og Sarpsborg kommune er installasjonene og utearealene restaurert og åpnet for publikum. Selve tunnelen leder i dag drikkevann til Fredrikstad, videre i rør under Visterflo.

Kilder


Koordinater: 59.3194° N 11.0163° Ø