Eidsvoll Jernverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Eidsvoll Jernverk''' (Eidsvold Jernværk) var et tidligere jernverk i [[Eidsvoll]] kommune [[1624]]-[[1822]]. Jernverket lå på området til dagens herregården [[Eidsvoll Verk]]. | '''Eidsvoll Jernverk''' (Eidsvold Jernværk eller Eidsvoll verk) var et tidligere jernverk i [[Eidsvoll]] kommune [[1624]]-[[1822]]. Jernverket lå på området til dagens herregården [[Eidsvoll Verk]]. | ||
Den beste epoke opplevde verket under Overberghauptmann [[Heinrich von Schlanbusch]] ([[1688]]-[[1705]]) som fikk Eidsvold Jernværk i gave av Kong [[Christian V]] senere overtok sønnen, Theodor Georg von Schlanbusch ([[1705]]-[[1750]]). | Den beste epoke opplevde verket under Overberghauptmann [[Heinrich von Schlanbusch]] ([[1688]]-[[1705]]) som fikk Eidsvold Jernværk i gave av Kong [[Christian V]] senere overtok sønnen, Theodor Georg von Schlanbusch ([[1705]]-[[1750]]). | ||
Sideversjonen fra 7. nov. 2008 kl. 23:16
Eidsvoll Jernverk (Eidsvold Jernværk eller Eidsvoll verk) var et tidligere jernverk i Eidsvoll kommune 1624-1822. Jernverket lå på området til dagens herregården Eidsvoll Verk.
Den beste epoke opplevde verket under Overberghauptmann Heinrich von Schlanbusch (1688-1705) som fikk Eidsvold Jernværk i gave av Kong Christian V senere overtok sønnen, Theodor Georg von Schlanbusch (1705-1750). Ved Eidsvollsbygningen står fortsatt krutthuset, det eneste som står igjen etter jernverket.
Historie
De første eierne var det såkalte Jernkompaniet, hvor Johan Post og Herman Krefting var de fremste aktørene. Jernkompaniet hadde på den tiden nesten monopol på jernverksdrift i Norge. I perioden 1634-1688 hadde Verket flere eierskifter, alle eiere eller forpaktere tilhørte det høyeste sjiktet innen det dansk-norske riket. Av eiere eller forpaktere i denne perioden kan nevnes: Hannibal Sehested, Kong Fredrik III, Gabriel Marselis og hertugene av Kurland.