Eidsvoll landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner
(Lenke) |
(Under arbeid. Sikkerhetslagring) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Eidsvoll landsgymnas]]''' lå på [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]]. Skolen var i virksomhet fra [[1922]] til [[1967]]. Den var et av i alt tolv [[landsgymnas]] i Norge. | <onlyinclude>'''[[Eidsvoll landsgymnas|Eidsvoll offentlige landsgymnas]]''' lå på [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]]. Skolen var i virksomhet fra [[1922]] til [[1967]]. Den var et av i alt tolv [[landsgymnas]] i Norge, og det eneste på [[Østlandet]] før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas». | ||
På [[1950-tallet]] ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever. | |||
Stortinget | Oppstarten | ||
Da Stortinget i [[1918]] vedtok å velge Eidsvoll som sted for landsgymnaset på Østlandet, var en viktig grunn at [[Eidsvoll folkehøgskole|Eidsvoll Folkehøiskole]] da var nedlagt og bygningene til salgs. Anlegget ble kjøpt på betingelse av at kommunen skjøt til bortimot halvparten av kjøpesummen, mens staten dekket resten og finansierte driften som et offentlig landsgymnas. | |||
Allerede to år tidligere hadde [[Romerike ungdomsforbund]] begynt et aktivt arbeid for å få skolen til Eidsvoll. Initiativtaker og seinare formann i den lokale gymnaskomiteen var amtsdyrlege [[Baard Arne Hjelde]]. Viktige lokale støttespillere ellers var stortingsmann og ordfører i Eidsvoll Anders Venger og banksjef [[Gudbrand Bræk]]. Sammen med advokat W. Arvesen utgjorde Hjelde, Venger og Bræk en forhandlingskomite overfor de statlige myndighetene. Et møte mellom denne komiteen og kirkestatsråd [[Jørgen Løvland]] ble utslagsgivende for lokaliseringsvedtaket. | |||
En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen [[Østlandsk reisning]], med [[Eivind Berggrav]] i spissen. | |||
Av forskjellige grunner kom ikke undervisninnngen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter. | |||
Strid om rektorvalg og målform | |||
I 1922 kom skolen i gang, med [[Johan Fredrik Voss]] som den første rektoren. Gjennom skolens historie kom de fleste elevene fra landsbygda, særlig fra østlandsbygdene. Den kjente friluftsmannen [[Nils Faarlund]] søkte seg i 1953 til Eidsvoll, «for det var et utklekningssted for de som skulle ha gode karakterer». [[Einar Førde]] var en av de få vestlendingene på skolen. Elevene bodde alle på internat (revet i 1980). | |||
Skoleslaget landsgymnas ble bestemt avvikla i 1964. Skolen på Vilberg ble omgjort til videregående skole for nærmiljøet på [[Øvre Romerike]].</onlyinclude> | Skoleslaget landsgymnas ble bestemt avvikla i 1964. Skolen på Vilberg ble omgjort til videregående skole for nærmiljøet på [[Øvre Romerike]].</onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 15. mai 2011 kl. 05:43
Eidsvoll offentlige landsgymnas lå på Vilberg i Eidsvoll. Skolen var i virksomhet fra 1922 til 1967. Den var et av i alt tolv landsgymnas i Norge, og det eneste på Østlandet før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas». På 1950-tallet ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever.
Oppstarten Da Stortinget i 1918 vedtok å velge Eidsvoll som sted for landsgymnaset på Østlandet, var en viktig grunn at Eidsvoll Folkehøiskole da var nedlagt og bygningene til salgs. Anlegget ble kjøpt på betingelse av at kommunen skjøt til bortimot halvparten av kjøpesummen, mens staten dekket resten og finansierte driften som et offentlig landsgymnas.
Allerede to år tidligere hadde Romerike ungdomsforbund begynt et aktivt arbeid for å få skolen til Eidsvoll. Initiativtaker og seinare formann i den lokale gymnaskomiteen var amtsdyrlege Baard Arne Hjelde. Viktige lokale støttespillere ellers var stortingsmann og ordfører i Eidsvoll Anders Venger og banksjef Gudbrand Bræk. Sammen med advokat W. Arvesen utgjorde Hjelde, Venger og Bræk en forhandlingskomite overfor de statlige myndighetene. Et møte mellom denne komiteen og kirkestatsråd Jørgen Løvland ble utslagsgivende for lokaliseringsvedtaket.
En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen Østlandsk reisning, med Eivind Berggrav i spissen.
Av forskjellige grunner kom ikke undervisninnngen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter.
Strid om rektorvalg og målform
I 1922 kom skolen i gang, med Johan Fredrik Voss som den første rektoren. Gjennom skolens historie kom de fleste elevene fra landsbygda, særlig fra østlandsbygdene. Den kjente friluftsmannen Nils Faarlund søkte seg i 1953 til Eidsvoll, «for det var et utklekningssted for de som skulle ha gode karakterer». Einar Førde var en av de få vestlendingene på skolen. Elevene bodde alle på internat (revet i 1980).
Skoleslaget landsgymnas ble bestemt avvikla i 1964. Skolen på Vilberg ble omgjort til videregående skole for nærmiljøet på Øvre Romerike.
Rektorer
- Johan Fredrik Voss 1922-1945
- Edvard Brakstad 1945-1959
- Bjarne Svare 1959-1967
Kilder og litteratur
- Rossavik, Frank: Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde, Oslo 2007.
- Simensen, Jarle: «Eidsvoll. 1956-kullet som sosialhistorie», i Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, Oslo 2007, s. 117-135.
- Sookermany, Anders McD & Eriksen, Jørgen W.: Veglederen : et festskrift til Nils Faarlund, s. 13-14.