Eidsvoll landsgymnas

Eidsvoll offentlige landsgymnas lå på Vilberg i Eidsvoll. Skolen var i virksomhet fra 1922 til 1967. Den var et av i alt tolv landsgymnas i Norge, og det eneste på Østlandet før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas». På 1950-tallet ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever.

Oppstarten

Da Stortinget i 1918 vedtok å velge Eidsvoll som sted for landsgymnaset på Østlandet, var en viktig grunn at Eidsvoll Folkehøiskole da var nedlagt og bygningene til salgs. Anlegget ble kjøpt på betingelse av at kommunen skjøt til bortimot halvparten av kjøpesummen, mens staten dekket resten og finansierte driften som et offentlig landsgymnas.

Allerede to år tidligere hadde Romerike ungdomsforbund begynt et aktivt arbeid for å få skolen til Eidsvoll. Initiativtaker og seinare formann i den lokale gymnaskomiteen var amtsdyrlege Baard Arne Hjelde. Viktige lokale støttespillere ellers var stortingsmann og ordfører i Eidsvoll Anders Venger og banksjef Gudbrand Bræk. Sammen med advokat W. Arvesen utgjorde Hjelde, Venger og Bræk en forhandlingskomite overfor de statlige myndighetene. Et møte mellom denne komiteen og kirkestatsråd Jørgen Løvland ble utslagsgivende for lokaliseringsvedtaket.

En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen Østlandsk reisning, med Eivind Berggrav i spissen.

Av forskjellige grunner kom ikke undervisninnngen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter.

Strid om rektorvalg og målform

Landsgymnaset var ei flaggsak for målrørsla, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de landsgymnasa som til da var blitt etablert. Østlandsk reisning, som gikk inn for østlandske folkemålsformer i både landsmål og riksmål, hadde håp om at dette språksynet skulle bli lagt til grunn på Eidsvoll. Amtsdyrlege Hjelde og ordfører Venger var begge riksmålsfolk, mens Gudbrand Bræk var landsmålstilhenger.

Da Kirkedepartementet i 1922 ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen Johan Fredrik Voss som rektor, var det i strid både med den lokale folkemeningen og også med viljen til gymnasets forstanderskap, som hadde gått inn for Østlandsk reisnings mann, Torgeir Krogsrud. Fra Stortingets talerstol protesterte Anders Venger sterkt og uttalte på vegne av Eidsvoll herredsstyre at hvis en hadde visst at det skulle bli et landsmålsgymnas, ville ikke kommunen ha bevilget en øre til formålet.

Et NS-gymnas?

I 1930-åra ble Eidsvoll landsgymnas kjent for å ha et aktivt NS-miljø blant elevane. Rektor Voss ble beskyldt for å være unnfallende overfor dette antidemokratiske miljøet. Blant annet ble han anklaget for å ha uttalt seg unnskyldende om noen NS-gymnasiastar som i 1938 hadde gjennomført en anti-førstemai-demonstrasjon som omfatta rent hærverk. Voss støtta naturligvis ikke slik oppførsel, men viste til at demonstrasjonen var framprovosert blant annet av «bolsjevikiske» og «forsvarsnihilistiske» krefter innenfor hans egen lærerstab. Beskyldningene om nazisympatier ble bekreftet ved at Voss sjøl gikk inn i NS etter 1940. Han ble avsatt som rektor da freden kom.

Av 10 Eidsvoll-elever som mista livet under krigen, var fem som var i tysk tjeneste på Østfronten. Tre av lærerne ved skolen ble arrestert og sendt til Kirkenes under læreraksjonen i 1942. Lærere som ikke ble medlemmer i NS-organisasjonen Lærersambandet, ble erstattet av NS- og sambandsfolk.

Også blant elevene ble det imidlertid protestert mot NS-regimet. Det ble for eksempel i 1941 aksjonert mot et påtvunget skimesterskap i NS-regi. Mange elever slutta.

Linjer og elevgrunnlag

Gjennom skolens historie kom de fleste elevene fra landsbygda, særlig fra østlandsbygdene. Den kjente friluftsmannen Nils Faarlund søkte seg i 1953 til Eidsvoll, «for det var et utklekningssted for de som skulle ha gode karakterer». Einar Førde var en av de få vestlendingene på skolen. Elevene bodde alle på internat (revet i 1980).

Skoleslaget landsgymnas ble bestemt avvikla i 1964. Skolen på Vilberg ble omgjort til videregående skole for nærmiljøet på Øvre Romerike.

Rektorer

• Johan Fredrik Voss 1922-1945
• Edvard Brakstad 1945-1959
• Bjarne Svare 1959-1967

Kilder og litteratur

• Rossavik, Frank: Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde, Oslo 2007.
• Simensen, Jarle: «Eidsvoll. 1956-kullet som sosialhistorie», i Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, Oslo 2007, s. 117-135.
• Sookermany, Anders McD & Eriksen, Jørgen W.: Veglederen : et festskrift til Nils Faarlund, s. 13-14.