Eiker Trikotagefabrik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
De ansatte utenfor fabrikkbygningen i 1941.

Eiker Trikotagefabrik var en konfeksjonsfabrikk som lå på Frognes i Hokksund og som var i drift fra 1924 til 1975. Den hadde på det meste rundt 70 ansatte, derav 60 i produksjonen, og det store flertallet av disse var kvinner. Det ble hovedsaklig produsert underøy av ull, bomull og kunstsilke. Bedriften vekslet mellom å være aksjeselskap og en personlig eid familiebedrift. De sentrale eierne fra starten var Oscar Bakkerud, som også var daglig leder, og hans bror Hagbart Bakkerud. Eier fra 1971 var Frithjof O. Formo, som hadde vært disponent fra 1953.

Grunnleggelsen

Den opprinnelige fabrikkbygningen fra 1923/24.

Selskapet ble stiftet alt i 1923, med en kapital på kr.60.000, og planen var opprinnelig å starte en trikotasjefabrikk på Kongsberg, men disse planene ble endret. I januar 1924 ervervet selskapet eiendommene Søndre Hegg og Nordre Hegg under Haug prestegård, i utkanten av Hokksund sentrum og like ved jernbanestasjonen. Imidlertid var fabrikken sannsynligvis bygd alt året før, siden selskapet alt i februar 1924 annonserte for salg av sine produkter i «vort utsalg i fabrikken ved Hokksund stasjon».[1]

En viktig kvinnearbeidsplass

Arbeidsstokken i 1924.

Den opprinnelige fabrikkbygningen var på 130m2, og maskinene ble drevet med elektrisk kraft ved hjelp av reimoverføringer. Etter krigen ble dette gjort om, slik at hver enkelt maskin hadde sin egen elektromotor.[2] Fabrikken sysselsatte i starten 10 arbeidere. I 1931 ble den utvidet med en ny fløy. På denne tida var det 27 arbeidere, og årsomsetningen lå rundt 300.000 kroner.[3]

De viktigste råstoffene var ull og bomull, som i stor grad ble importert fra Storbritannia, men det ble også brukt kunstsilke (Rayon) fra Den norske Kunstsilkefabrikk (KuFa)Notodden.

Det store flertallet av de ansatte var kvinner, og Trikotasjen var lenge blant de største kvinnearbeidsplassene i Øvre Eiker kommune. Det var imidlertid stort sett menn som hadde stillingene som verksmester og formenn i de ulike avdelingene, med unntak av bestyrerinnen på sysalen. Også de handelsreisende og en del av de kontorpersonalet var menn.[4]

Aksjeselskap og familiebedrift

Strikkemaskinene i «Veveriet».

Styret besto fra starten av Oscar Hansen Bakkerud, som også var selskapets disponent og daglig leder, Hagbart Bakkerud og fabrikkmester David Peterson. Sistnevnte ble alt etter to år erstattet av Karl J. Gulliksrud.

På begynnelsen av 1930-tallet kjøpte brødrene Bakkerud opp alle aksjene, og i 1933 ble aksjeselskapet avviklet og omgjort til et ansvarlig familieselskap, der Oscar Bakkerud eide 53%, mens resten var fordelt på Hagbart Bakkerud (20%) og hans fire barn.[5] I 1935 kjøpte selskapet eiendommen FredtunFrognes, med en villa som ble bolig for disponenten.

I 1948 ble Oscar Bakkerud, som disponent og hovedaksjonær, tiltalt og dømt for skatteunndragelser og registreringssvindel under krigen, og i løpet av denne prosessen ble han rammet av slag. Nevøen Erling Bakkerud overtok da som som disponent og hadde denne stillingen i fire år. Deretter ble Frithjof Olsen Formo ansatt som disponent.[6]

Produksjon og salg

Fra sysalen.

Etter andre verdenskrig, da fabrikken var fullt utbygd, hadde den 10 interlockmaskiner, 8 ribbstrikkemaskiner og 3 rundstoler, samt noen mindre maskiner som strikket ribber til trøyer og underbukser, bånd til halskrager m.m. Denne avdelingen ble kalt «Veveriet», til tross for at tøyene ikke ble vevd, men strikket. I en egen avdeling i kjelleren var det Ketlerstoler, som produserte «charmeuse» til finere dameundertøy. Klippingen av de ferdige tøyene foregikk i 2. etasje, og dette skjedde lenge manuelt, men i 1951 ble også denne prosessen mekanisert. Til slutt ble de ferdige plaggene sydd sammen på sysalen.

På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 60 produksjonsarbeidere og fire funksjonærer, foruten butikkbetjeningen og seks reisende selgere. Fabrikasjonen omfattet undertøy for voksne og barn i silke, ull og bomull. Fabrikken hadde utsalg i fabrikkbygningen, og i 1927 ble Eiker Trikotasjefabrikks utsalg på Kongsberg etablert, med Helge Bakkerud som bestyrer. I Vestfossen ble produktene i begynnelsen solgt gjennom Auestad manufakturforretning, men i 1936 ble dette utsalget overtatt av et nytt firma, Vidar A/S, med Oscar Bakkeruds samboer, Dagny Eriksen, som disponent. En kort stund hadde fabrikken også et utsalg i Skotselv.[7] Ellers ble varene omsatt gjennom klesforretninger over hele landet helt nord til Steinkjer. Bedriften hadde telefonnumrene 1104 og 1389, og telegramadressen var «Trikotasjen».[8]

Nytt aksjeselskap, salg og avvikling

Da disponent Oscar Bakkerud døde i 1957 uten livsarvinger, testamenterte han formuen sin til et legat - «O.H. Bakkeruds leget». Det utløste en prosess der fabrikken i 1961 igjen ble omgjort til akseselskap - nå med en kapital på kr.750.000,-. I 1969 vedtok generalforsamlingen å selge hele selskapet, men salget ble først gjennomført to år seinere. Ny eier ble da disponent Frithjof Formo, for en kjøpesum på kr.600.000,-.[9]

Formo døde i 1975, og firmaet ble da avviklet. Eiendommen med bygninger ble solgt til Firma Borge og brukt til ulike typer næringsvirksomhet gjennom de neste 40 årene. Fra 2011 har det vært arbeidet med planer om å erstatte de gamle fabrikkbygningene med leiligheter.[10]

Referanser

  1. Eriksen 2015, s.61
  2. Eriksen 2015, s.73
  3. Eriksen 2015, s.65
  4. Eriksen 2015, s.75f
  5. Firmaregistrering, registreringsprotokoll II-3, fol.229
  6. Eriksen 2015, s.69f
  7. Buskerud fylkes adressebok 1942
  8. Buskerud fylkesleksikon, s.1024
  9. Eriksen 2015, s.71
  10. Detaljplan for Kirkeveien 36, Hokksund, gbnr.77/106.




Kilder




Eiker Leksikons logo.jpeg Eiker Trikotagefabrik inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!