Einar Syvertsen (1896–1973): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(diverse)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død 2. august [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.  
'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død 2. august [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.  


I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen|Marie Haug]] (1887-1980). Syvertsen var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.  
I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf [[Marie Haug Syvertsen|Marie Haug]] (1887-1980).


Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge blant andre [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.
Syvertsen var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.
 
Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og toppet partiets liste ved stortingsvalget i 1933. Da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge blant andre [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.


Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, ble han høsten 1940 oppfordra til å søke ei stilling der. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Syvertsen og kona solgte forretningene sine på Gjøvik og flytta til Oslo. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]], hvor han også skreiv ei rekke artikler. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]].
Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, ble han høsten 1940 oppfordra til å søke ei stilling der. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Syvertsen og kona solgte forretningene sine på Gjøvik og flytta til Oslo. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]], hvor han også skreiv ei rekke artikler. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]].
Linje 15: Linje 17:
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n5.html#ns-månedshefte Norsk krigsleksikon]
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n5.html#ns-månedshefte Norsk krigsleksikon]
*Syvertsen, Einar: ''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18, 94-97 og 196-198.
*Syvertsen, Einar: ''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18, 94-97 og 196-198.
* [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf "Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933"], s. 130. Statistisk Sentralbyrå.


{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}
{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}

Sideversjonen fra 1. mar. 2015 kl. 15:43

Einar Syvertsen (født 1896 i Drammen, død 2. august 1973) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.

I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til Gjøvik, der han livnærte seg som revisor. I 1928 starta han utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble Syvertsen gift med fotograf Marie Haug (1887-1980).

Syvertsen var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale Frisinnede Venstre. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for Gjøvik Borgerparti, en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.

Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og toppet partiets liste ved stortingsvalget i 1933. Da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge blant andre Willy Klevenberg og Bjørn Østring nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.

Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da Arbeidstjenesten ble oppretta, ble han høsten 1940 oppfordra til å søke ei stilling der. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Syvertsen og kona solgte forretningene sine på Gjøvik og flytta til Oslo. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for NS Månedshefte, hvor han også skreiv ei rekke artikler. Sønnen Einar Haug Syvertsen var redaktør for billedmagasinet Munin.

6. november 1948 ble Syvertsen dømt til to års fengsel for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien.

Kilder og litteratur

  • Aftenposten, 4. august 1973: Dødsannonse
  • Bryne, Arvid: Vi sloss for Norge, Oslo 2007, s. 26.
  • Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).
  • Norsk krigsleksikon
  • Syvertsen, Einar: Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18, 94-97 og 196-198.
  • "Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933", s. 130. Statistisk Sentralbyrå.