Einar Syvertsen (1896–1973): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.  
'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.  


Syvertsen kom i 1918 til [[Gjøvik]] der han starta utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble han gift med fotograf [[Marie Haug]] (1887-1980). I 1933 var Syvertsen med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra NS inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.
I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han starta utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble han gift med fotograf [[Marie Haug]] (1887-1980). Syversten var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen skal imidlertid ha reagert på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalfosamling i april 1933.
 
Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.


Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]], fra 1942 og ut krigen også for billedmagasinet [[Munin]].
Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]], fra 1942 og ut krigen også for billedmagasinet [[Munin]].
Linje 11: Linje 13:
*''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302).
*''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302).
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/m/m4.html Norsk krigsleksikon]
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/m/m4.html Norsk krigsleksikon]
*Syvertsen, Einar:''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie).
*Syvertsen, Einar:''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18.


{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}
{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}

Sideversjonen fra 18. mai 2009 kl. 07:13

Einar Syvertsen (født 1896 i Drammen, død 1973) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.

I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til Gjøvik, der han starta utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble han gift med fotograf Marie Haug (1887-1980). Syversten var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale Frisinnede Venstre. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for Gjøvik Borgerparti, en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen skal imidlertid ha reagert på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalfosamling i april 1933.

Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. Willy Klevenberg og Bjørn Østring nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.

Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen. Da Arbeidstjenesten ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for NS Månedshefte, fra 1942 og ut krigen også for billedmagasinet Munin.

I rettsoppgjøret etter krigen ble Syvertsen dømt for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien.

Kilder og litteratur

  • Bryne, Arvid: Vi sloss for Norge, Oslo 2007, s. 26.
  • Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).
  • Norsk krigsleksikon
  • Syvertsen, Einar:Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18.