Eivind Berggrav: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Utbygging og redigering)
(Litteratur)
Linje 6: Linje 6:
Berggrav ble født i [[Stavanger]], sønn av senere biskop og kirkestatsråd Otto Jensen (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924). Eivind forandret sitt familienavn fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907 og til Berggrav i 1917. Han var gift med Kathrine Seip (1883–1949), datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931).  
Berggrav ble født i [[Stavanger]], sønn av senere biskop og kirkestatsråd Otto Jensen (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924). Eivind forandret sitt familienavn fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907 og til Berggrav i 1917. Han var gift med Kathrine Seip (1883–1949), datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931).  


Da Eivind var fem år gammel, flyttet familien til Asak i nåværende Halden kommune, da Otto Jensen ble sogneprest der. 10 år seinere flyttet de igjen til Stavanger.
Da Eivind var fem år gammel, flyttet familien til [[Asak]] i nåværende [[Halden kommune]], da Otto Jensen ble sogneprest der. 10 år seinere flyttet de igjen til Stavanger.


Etter eksamen artium i 1903, studerte Berggrav teologi i Kristiania, og ble cand. theol. i 1908.
Etter eksamen artium i 1903, studerte Berggrav teologi i Kristiania, og ble cand. theol. i 1908.


== Lærer, pressemann, språkpolitiker  ==
== Lærer, pressemann, språkpolitiker  ==
Linje 36: Linje 35:
==Litteratur==
==Litteratur==


*Heiene, Gunnar: [http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Berggrav/utdypning Artikkel om Berggrav i Norsk biografisk leksikon]
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi''
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi''
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav]
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav]

Sideversjonen fra 18. apr. 2011 kl. 04:31

Eivind Josef Bergrav (født i Stavanger 25. oktober 1884, død i Oslo 1959) var teolog og skolemann. Han var biskop i Hålogaland og i Oslo. Under andre verdenskrig var han en av lederne for kirkens motstand mot nazismen. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert.


Familie, oppvekst og utdanning

Berggrav ble født i Stavanger, sønn av senere biskop og kirkestatsråd Otto Jensen (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924). Eivind forandret sitt familienavn fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907 og til Berggrav i 1917. Han var gift med Kathrine Seip (1883–1949), datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931).

Da Eivind var fem år gammel, flyttet familien til Asak i nåværende Halden kommune, da Otto Jensen ble sogneprest der. 10 år seinere flyttet de igjen til Stavanger.

Etter eksamen artium i 1903, studerte Berggrav teologi i Kristiania, og ble cand. theol. i 1908.

Lærer, pressemann, språkpolitiker

Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved ved folkehøgskolen på Eidsvoll, så ett år ved Holmestrand lærerskole. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved amtsskolen i Fetsund 1915–19.

Han var allerede i 1909 blitt redaktør for Kirke og Kultur, noe han med mindre avbrudd (1922-1923 og 1942-1945) var helt til 1959. Han var krigskorrespondent for Morgenbladet i 1915.

I 1916 var Berggrav med blant stifterne av den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen Østlandsk reisning. I 1920 ble første formann i Romerike Historielag.

Kirkelig virksomhet

Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i Hurdal 1919–24. Etter perioden som sogneprest virket han i årene 19251928 som fengselsprest ved Botsfengselet i Oslo. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Religionens terskel (1925).I 1929 ble han utnevnt til biskop av Hålogaland, et embete han hadde til 1937. Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble han biskop av Oslo, inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som Ole Hallesby.


Okkupasjonstiden

Høsten 1939 drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av Administrasjonsrådet. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i Krokskogen. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til 17. juni 1940 deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av 25. september 1940. I oktober samlet han Kristent samråd for den norske kirke for å skape en felles front innen kirken.

I foredrag han holdt vinteren 1941 tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og NS-myndighetene etter opplesning av et hyrdebrev. I februar 1942 kom en ytterligere tilspissing, og den 24. februar la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og Quisling rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i Indremisjonen og Ludvig Hope i Kinamisjonsforbundet, og de tre ble sentral i opprettelsen av Den midlertidige kirkeledelse.

Biskopene forklarte seg i skriftet Kirkens Grunn, der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den 5. april 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i Bredtvet fengsel ble han satt i husarrest i sin hytte i Asker. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etterhvert Den hemmelige kirkeledelse.

I 1945 skrev Berggrav Folkedommen over NS, der han tok til orde for at alle medlemmer av NS burde straffes. Han var dog på prinsipielt grunnlag motstander av dødsstraff. Han fortsatte som biskop av Oslo til 1951.

Litteratur