Ekeberg krigskirkegård: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Opprettelsen: lenkefiks)
m (Robot: Endrer mal: NK-artikkel)
 
(31 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg|[[Heinrich Himmler]] og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i [[1941]].|Möbius}}
<onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg|[[Heinrich Himmler]] og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i [[1941]].|Möbius}}
'''[[Ekeberg krigskirkegård]]''' var en æreskirkegård for tyske soldater på [[Ekeberg]] i [[Oslo]]. Opprettelsen ble kunngjort i ''[[Deutsche Zeitung in Norwegen]]'' den [[20. mai]] [[1940]]. Den skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største gravlunden i Norge. Kirkegården ble anlagt like ved [[Ekebergrestauranten]] og bak [[Sjømannsskolen]]. Den hadde da den ble nedlagt i [[1952]]/[[1953]] 2956 graver, som ble flyttet til [[Alfaset krigskirkegård]].</onlyinclude>  
'''[[Ekeberg krigskirkegård]]''' var en æreskirkegård for tyske soldater på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]] i [[Oslo]]. Opprettelsen ble kunngjort i ''[[Deutsche Zeitung in Norwegen]]'' den [[20. mai]] [[1940]]. Den skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største gravlunden i Norge. Kirkegården ble anlagt på oversiden av den såkalte [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]] like ved [[Ekebergrestauranten]] og bak [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannskolen]]. Den hadde da den ble nedlagt i [[1952]]/[[1953]] 2956 graver, som ble flyttet til [[Alfaset krigskirkegård]].</onlyinclude>  


==Opprettelsen==
==Opprettelsen==
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-030-22, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg|Himmler og offiserer i den monumentale trappen i 1941|Möbius}}
Det var et betydelig antall falne i Osloområdet etter invasjonen, noe som spesielt skyldtes senkningen av [[«Blücher»]]. Det ble opprettet midlertidige krigsgraver på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], der kister ble lagt ned to og to i gravene. Den [[16. april]] ble 270 falne gravlagt der, og [[19. april]] kom ytterligere femti falne. Det fortsatte så med enkeltbegravelser gjennom april og mai.


Det var et betydelig antall falne i Osloområdet etter invasjonen, noe som spesielt skyldtes senkningen av [[DKM «Blücher»|«Blücher»]]. Det ble opprettet midlertidige krigsgraver på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], der kister ble lagt ned to og to i gravene. Den [[16. april]] ble 270 falne gravlagt der, og [[19. april]] kom ytterligere femti falne. Det fortsatte så med enkeltbegravelser gjennom april og mai.
Oslo kommune forsøkte å få lagt den permanente krigskirkegården utenfor selve byen, på steder som [[Huseby (Oslo)|Huseby]], [[Sogn (strøk)|Sogn]] eller [[Grefsen (strøk)|Grefsen]]. Men tyskerne hadde tidlig bestemt seg for Ekeberg, med den begrunnelse at «tyskere skal ligge høyt og fritt» (Syversen 2006).  
 
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-030-22, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg|Himmler og offiserer i den monumentale trappen i 1941|Möbius}}
Oslo kommune forsøkte å få lagt den permanente krigskirkegården utenfor selve byen, på steder som [[Huseby (Oslo)|Huseby]], [[Sogn (Oslo)|Sogn]] eller [[Grefsen]]. Men tyskerne hadde tidlig bestemt seg for Ekeberg, med den begrunnelse at «tyskere skal ligge høyt og fritt» (Syversen 2006).  


Det meste av krigskirkegården, fra tysk side kalt en «Ehrenfriedhof» (''æreskirkegård''), ble lagt på kommunens grunn. Noe privat eiendom ble ekspropriert, og villaen Bellevue bak Sjømannsskolen ble revet. Firmaet Norske Hager fikk i oppdrag å forberede kirkegården.
Det meste av krigskirkegården, fra tysk side kalt en «Ehrenfriedhof» (''æreskirkegård''), ble lagt på kommunens grunn. Noe privat eiendom ble ekspropriert, og villaen Bellevue bak Sjømannsskolen ble revet. Firmaet Norske Hager fikk i oppdrag å forberede kirkegården.


I slutten av mai begynte flyttingen av de falne fra Vestre gravlund til Ekeberg. Under den første høytideligheten på Ekeberg oppdatet [[von Falkenhorst]] at det manglet en appellplass, og dette ble innarbeidet i planene. Kirkegården var anlagt i terrasser på begge sider av en stor trapp. På toppen av trappen var et platå med et flere meter høyt kors, og et relieff med [[hakekors]] og den tyske ørn. Over hver grav var det satt opp et såkalt [[mønekors]].
I slutten av mai begynte flyttingen av de falne fra Vestre gravlund til Ekeberg. Under den første høytideligheten på Ekeberg oppdaget den tyske øverstkommanderende [[Nikolaus von Falkenhorst]] at det manglet en appellplass, og dette ble innarbeidet i planene. Kirkegården var anlagt i terrasser på begge sider av en stor trapp. På toppen av trappen var et platå med et flere meter høyt kors, og et relieff med [[hakekors]] og den tyske ørn. Over hver grav var det satt opp et såkalt [[mønekors]].


==Seremonier==
==Seremonier==
 
{{thumb|Aftenposten 8 nov 1943 faksimile krigskirkegård Ekeberg.JPG|Faksimile fra Aftenposten 8. november 1943: utsnitt av omtale av minnearrangement på krigskirkegården på Ekeberg.}}
Det ble avholdt en rekke seremonier på krigskirkegården. De viktigste årvisse seremoniene var på «helteminnedagen» i mars, årsdagen for invasjonen [[9. april]] og minnedagen for de falne i ølkjellerkuppet [[9. november]]. Det var også seremonier under [[Joseph Goebbels' besøk i Norge|Joseph Goebbels']] og [[Heinrich Himmlers besøk i Norge|Heinrich Himmlers]] besøk i Norge.
Det ble avholdt en rekke seremonier på krigskirkegården. De viktigste årvisse seremoniene var på «helteminnedagen» i mars, årsdagen for invasjonen [[9. april]] og minnedagen for de falne i ølkjellerkuppet [[9. november]]. Det var også seremonier under [[Joseph Goebbels' besøk i Norge|Joseph Goebbels']] og [[Heinrich Himmlers besøk i Norge|Heinrich Himmlers]] besøk i Norge.


Linje 22: Linje 21:


==Flytting==
==Flytting==
{{thumb|Ekeberg krigskirkegård kommunal befaring 1947 OB.Ø47 0254f.jpg|Kommunal befaring på krigskirkegården i 1947. {{byline|Leif Ørnelund}}}}


Etter [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] var det et sterkt ønske om å flytte krigskirkegården. Dette skyldes både det at man ikke ønsket en så flott beliggenhet for en tysk krigskirkegård, og at man ønsket å ta tilbake friarealene som hadde blitt brukt til kirkegårdne. En trapp ble sprengt av noen gutter, men ellers fikk kirkegården være i fred. Tyske soldater som ventet på hjemsending tok seg av stellet.  
Etter [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] var det et sterkt ønske om å flytte krigskirkegården. Dette skyldes både det at man ikke ønsket en så flott beliggenhet for en tysk krigskirkegård, og at man ønsket å ta tilbake friarealene som hadde blitt brukt til kirkegårdne. En trapp ble sprengt av noen gutter, men ellers fikk kirkegården være i fred. Tyske soldater som ventet på hjemsending tok seg av stellet.  
Linje 27: Linje 27:
Et forslag om å flytte de falne til Tyskland gikk ikke gjennom. Man tenke så på å kremere levningene for å gjøre det lettere å flytte, men dette viste seg å være umulig. Det er vanskelig å kremere kropper som har ligget så lenge som fem år i jorden. I tillegg var opp mot 40% av de falne katolikker, og [[Den katolske kirke]] tillot på den tiden ikke kremasjon. Som en nødløsning ble det foreslått å fjerne deler av anlegget slik at det ble mindre prangende, men dette løste ikke problemet med friarealet.  
Et forslag om å flytte de falne til Tyskland gikk ikke gjennom. Man tenke så på å kremere levningene for å gjøre det lettere å flytte, men dette viste seg å være umulig. Det er vanskelig å kremere kropper som har ligget så lenge som fem år i jorden. I tillegg var opp mot 40% av de falne katolikker, og [[Den katolske kirke]] tillot på den tiden ikke kremasjon. Som en nødløsning ble det foreslått å fjerne deler av anlegget slik at det ble mindre prangende, men dette løste ikke problemet med friarealet.  


Løsningen kom etter at Oslo kommune i [[1950]] kjøpte inn to gårder, [[Arveset]] og [[Grav (Alna)|Grav]], for å anlegge en ny gravlund. I [[1951]] ble det foreslått å flytte krigsgravene dit. Dette ble vedtatt i [[1952]], og den tyske krigskirkegården ble dermed den første delen av [[Alfaset gravlund]] som ble tatt i bruk. Flyttingen skjedde i løpet av september og oktober 1952, og krigskirkegården på Alfaset ble ferdigstilt i løpet av [[1953]]. Etter flyttingen ble nesten alle spor etter anlegget på Ekeberg fjernet. Noen steder kan man finne rester etter murer og trapper under vegetasjonen.
Løsningen kom etter at Oslo kommune i [[1950]] kjøpte inn to gårder, [[Arveset]] og [[Grav (Alna)|Grav]], for å anlegge en ny gravlund. I [[1951]] ble det foreslått å flytte krigsgravene dit. Dette ble vedtatt i [[1952]], og den tyske krigskirkegården ble dermed den første delen av [[Alfaset gravlund]] som ble tatt i bruk. Flyttingen skjedde i løpet av september og oktober 1952, og krigskirkegården på Alfaset ble ferdigstilt i løpet av [[1953]].  
{{thumb|Ekeberg rester av tysk krigskirkegård 2013.jpg|Sommeren 2013: Restene av den tyske krigskirkegården på Ekeberg under rehabilitering, et omdiskutert prosjekt. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Etter flyttingen ble nesten alle spor etter anlegget på Ekeberg fjernet. Noen steder kan man finne rester etter murer og trapper under vegetasjonen. Disse restene ble sommeren 2013 rehabilitert som ledd i etableringen av Ekeberg skulpturpark, i regi av Christian Ringnes. Prosjektet hadde offentlig godkjenning, men var omdiskutert.


==Litteratur==
== Se også ==
* [[Kjeldearkiv:Den tyske kirkegården på Ekeberg, et historisk sted]]


== Kilder og litteratur ==
*Aftenposten 8. november 1943, om minnearangement på Ekeberg dagen før.
* Bjørn H. Syversen: [http://www.sondreaker.com/artikkel/artikkel-2006-02.html Den tyske krigskirkegården på Alfaset], Groruddalens Historielags årbok 2006 (gjengitt på Søndre Aker historielags hjemmeside)
* Bjørn H. Syversen: [http://www.sondreaker.com/artikkel/artikkel-2006-02.html Den tyske krigskirkegården på Alfaset], Groruddalens Historielags årbok 2006 (gjengitt på Søndre Aker historielags hjemmeside)
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/e/e1.html#ekeberg|Ekeberg krigskirkegård}}
* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/e/e1.html#ekeberg|Ekeberg krigskirkegård}}
* [http://bildebaser.deichman.no/items/show/53405 Den tyske kirkegården på Ekeberg ved Svenskesletta], Lokalhistoriske bildebaser i Oslo
* [http://www.festningsverk.no/index.php/nyheter/item/393-ekeberg-aereskirkegard-1940-1945 Ekeberg i Oslo 1940-1945], Festningsverk.no


[[Kategori:Tidligere gravlunder]]
[[Kategori:Gravlunder]]
[[Kategori:Gravlunder i Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Krigskirkegårder]]
[[Kategori:Krigskirkegårder]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
[[Kategori:Opphør i 1952]]
[[Kategori:Opphør i 1952]]
{{F1}}
{{bm}}{{F1}}
{{artikkelkoord|59.894916|N|10.76577|Ø}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 08:49

Heinrich Himmler og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i 1941.
Foto: Möbius

Ekeberg krigskirkegård var en æreskirkegård for tyske soldater på Ekeberg i Oslo. Opprettelsen ble kunngjort i Deutsche Zeitung in Norwegen den 20. mai 1940. Den skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største gravlunden i Norge. Kirkegården ble anlagt på oversiden av den såkalte Svenskesletta like ved Ekebergrestauranten og bak Sjømannskolen. Den hadde da den ble nedlagt i 1952/1953 2956 graver, som ble flyttet til Alfaset krigskirkegård.

Opprettelsen

Himmler og offiserer i den monumentale trappen i 1941
Foto: Möbius

Det var et betydelig antall falne i Osloområdet etter invasjonen, noe som spesielt skyldtes senkningen av «Blücher». Det ble opprettet midlertidige krigsgraver på Vestre gravlund, der kister ble lagt ned to og to i gravene. Den 16. april ble 270 falne gravlagt der, og 19. april kom ytterligere femti falne. Det fortsatte så med enkeltbegravelser gjennom april og mai.

Oslo kommune forsøkte å få lagt den permanente krigskirkegården utenfor selve byen, på steder som Huseby, Sogn eller Grefsen. Men tyskerne hadde tidlig bestemt seg for Ekeberg, med den begrunnelse at «tyskere skal ligge høyt og fritt» (Syversen 2006).

Det meste av krigskirkegården, fra tysk side kalt en «Ehrenfriedhof» (æreskirkegård), ble lagt på kommunens grunn. Noe privat eiendom ble ekspropriert, og villaen Bellevue bak Sjømannsskolen ble revet. Firmaet Norske Hager fikk i oppdrag å forberede kirkegården.

I slutten av mai begynte flyttingen av de falne fra Vestre gravlund til Ekeberg. Under den første høytideligheten på Ekeberg oppdaget den tyske øverstkommanderende Nikolaus von Falkenhorst at det manglet en appellplass, og dette ble innarbeidet i planene. Kirkegården var anlagt i terrasser på begge sider av en stor trapp. På toppen av trappen var et platå med et flere meter høyt kors, og et relieff med hakekors og den tyske ørn. Over hver grav var det satt opp et såkalt mønekors.

Seremonier

Faksimile fra Aftenposten 8. november 1943: utsnitt av omtale av minnearrangement på krigskirkegården på Ekeberg.

Det ble avholdt en rekke seremonier på krigskirkegården. De viktigste årvisse seremoniene var på «helteminnedagen» i mars, årsdagen for invasjonen 9. april og minnedagen for de falne i ølkjellerkuppet 9. november. Det var også seremonier under Joseph Goebbels' og Heinrich Himmlers besøk i Norge.

De æreløse

Soldater som døde «uten ære», hvilket nesten uten unntak vil si de som ble dømt til døden av en tysk krigsrett, ble ikke gravlagt på Ekeberg. 105 tyskere og østerrikere ble under slike omstendigheter stedt til hvile på Vestre gravlund og 68 på Grefsen kirkegård.

Flytting

Kommunal befaring på krigskirkegården i 1947.
Foto: Leif Ørnelund

Etter frigjøringen var det et sterkt ønske om å flytte krigskirkegården. Dette skyldes både det at man ikke ønsket en så flott beliggenhet for en tysk krigskirkegård, og at man ønsket å ta tilbake friarealene som hadde blitt brukt til kirkegårdne. En trapp ble sprengt av noen gutter, men ellers fikk kirkegården være i fred. Tyske soldater som ventet på hjemsending tok seg av stellet.

Et forslag om å flytte de falne til Tyskland gikk ikke gjennom. Man tenke så på å kremere levningene for å gjøre det lettere å flytte, men dette viste seg å være umulig. Det er vanskelig å kremere kropper som har ligget så lenge som fem år i jorden. I tillegg var opp mot 40% av de falne katolikker, og Den katolske kirke tillot på den tiden ikke kremasjon. Som en nødløsning ble det foreslått å fjerne deler av anlegget slik at det ble mindre prangende, men dette løste ikke problemet med friarealet.

Løsningen kom etter at Oslo kommune i 1950 kjøpte inn to gårder, Arveset og Grav, for å anlegge en ny gravlund. I 1951 ble det foreslått å flytte krigsgravene dit. Dette ble vedtatt i 1952, og den tyske krigskirkegården ble dermed den første delen av Alfaset gravlund som ble tatt i bruk. Flyttingen skjedde i løpet av september og oktober 1952, og krigskirkegården på Alfaset ble ferdigstilt i løpet av 1953.

Sommeren 2013: Restene av den tyske krigskirkegården på Ekeberg under rehabilitering, et omdiskutert prosjekt.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Etter flyttingen ble nesten alle spor etter anlegget på Ekeberg fjernet. Noen steder kan man finne rester etter murer og trapper under vegetasjonen. Disse restene ble sommeren 2013 rehabilitert som ledd i etableringen av Ekeberg skulpturpark, i regi av Christian Ringnes. Prosjektet hadde offentlig godkjenning, men var omdiskutert.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 59.894916° N 10.76577° Ø