Ekely (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:


På denne store eiendommen fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, mens han ry som kunstner vokste.
På denne store eiendommen fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, mens han ry som kunstner vokste.
Mange av Munchs bilder fra de siste tiårene har motiver fra Ekely eller utsikten fra verandaen. Hagen og lysthuset (som fortsatt eksisterer) kan gjenkjennes på flere av hans malerier, og interiørene er bakgrunn for mange selvportretter fra de siste leveårene. Den rødmalte [[drengestue]]n med stall og uthusfunksjoner vest i anlegget er bakgrunnsmotiv for mange av Munchs malerier fra Ekely.


Munch ble boende å eiendommen til han døde 23. januar 1944. Munchs søster og arving [[Inger Munch]] lot i 1945 [[Akersmuseet]] ved stifteren [[Fritz Holland]] overta treatelierene til sine husløse samlinger, men Oslo kommune kastet ut museet i 1949 og rev bygningene etter å ha kjøpt eiendommen i [[1946]]. Munch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til kommunen, som brukte vinteratelieret til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til [[Munchmuseet]].  
Munch ble boende å eiendommen til han døde 23. januar 1944. Munchs søster og arving [[Inger Munch]] lot i 1945 [[Akersmuseet]] ved stifteren [[Fritz Holland]] overta treatelierene til sine husløse samlinger, men Oslo kommune kastet ut museet i 1949 og rev bygningene etter å ha kjøpt eiendommen i [[1946]]. Munch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til kommunen, som brukte vinteratelieret til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til [[Munchmuseet]].  


Munchs bolig ble revet i 1960, men atelieret er bevart.  
Munchs bolig ble revet i 1960, men atelieret er bevart.


== Ekely borettslag ==
== Ekely borettslag ==

Sideversjonen fra 23. jun. 2018 kl. 14:06

Edvard Munch på Ekely.
Foto: Inger Munch/Oslo Museum (1920-1930).
Munchs vinteratelier på Ekely i Oslo, oppført i 1929, arkitekt Henrik Bull (1864-1953) i 1923.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

Ekely er en tidligere boligeiendom i Jarlsborgveien 14 nordvest for Skøyen i Bydel Ullern i Oslo. Eiendommen er kjent som kunstnerhjem for maleren Edvard Munch (1863–1944), som bodde der fra 1916 til sin død, og som en «kunstnerkoloni» bestående av boliger med atelierer.

Munch

Sommeren 1916 kjøpte maleren Edvard Munch (1863–1944) eiendommen på 45 dekar av amtsgartner A. M. Petterson. Den hadde da vært et gartneriet utskilt fra gården Søndre Huseby i Aker herred. Eiendommen omfattet et hovedhus som var en sveitservilla fra 1870-årene, samt en stor og omfangsrik frukthage, et lysthus, samt ulike driftsbygninger. Munch satte i tillegg opp små verksteder og atelierer, deriblant flere friluftsatelierer.

Etter hvert førte behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold til at det ble bygget et stort vinteratelier, utført i art deco og sto ferdig i 1929. Dette ble tegnet av Munchs venn, arkitekt Henrik Bull.

På denne store eiendommen fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, mens han ry som kunstner vokste.

Mange av Munchs bilder fra de siste tiårene har motiver fra Ekely eller utsikten fra verandaen. Hagen og lysthuset (som fortsatt eksisterer) kan gjenkjennes på flere av hans malerier, og interiørene er bakgrunn for mange selvportretter fra de siste leveårene. Den rødmalte drengestuen med stall og uthusfunksjoner vest i anlegget er bakgrunnsmotiv for mange av Munchs malerier fra Ekely.

Munch ble boende å eiendommen til han døde 23. januar 1944. Munchs søster og arving Inger Munch lot i 1945 Akersmuseet ved stifteren Fritz Holland overta treatelierene til sine husløse samlinger, men Oslo kommune kastet ut museet i 1949 og rev bygningene etter å ha kjøpt eiendommen i 1946. Munch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til kommunen, som brukte vinteratelieret til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til Munchmuseet.

Munchs bolig ble revet i 1960, men atelieret er bevart.

Ekely borettslag

Gråbrødreveien 10 A-F inneholder seks av i alt 44 rekkehusleiligheter i Ekely borettslag
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Ekely borettslag, ble oppført av OBOS i årene 1951-59, på tomter utskilt fra hagen til Munchs eiendom.

Leilighetene var ment for malere, tegnere og billedhuggere, er utstyrt med atelierer, og kalles gjerne kunstnerboliger og kunstnerkolonien. Borettslaget har adresser til Gråbrødreveien 7-13 og 10-12, Jarlsborgveien 12 og 16-58 og St, Georgs vei 7-13 og 14-20. Arkitekt var Jens Andreas Selmer.

Kunstnerboligene er fredet.

Kilder


Koordinater: 59.929192° N 10.670289° Ø