Elektrifisering av Grimstadområdet

Elektrisk energi var og er grunnleggende for moderne samfunnsutvikling og liv, både for husholdninger, landbruk og annet næringsliv. For å få innsikt i denne delen av lokal samfunnsutvikling, samles her elementer i en tidslinje for Grimstadområdet.

1886

Vannkraft i Rykenefossen tilbys i Aftenposten 9/2 1886.

Sakfører Boe i Arendal eier gården Lunde i Fjære. Og da har han også part i vannfallet i Rykenefossen. I 1886 tilbys dette for kjøp eller leie. Boe peker særlig på nærhet til havet, byene Arendal og Grimstad, og til god isfri havn i Fevikkilen.

1892

Sakfører Boe annonserer igjen sin vannkraft i Rykenefossen til salgs. Aftenposten 8/7 1892.

I stortingsforhandlinger 1892 forteller Jørgen Løvland om et initiativ til elektrisk jernbane ved Grimstad.

Sakfører Boe forsøker igjen å selge sin andel i vannkraften i Rykenefossen.

1901

Barbuselskapet har tidligere påbegynt (og stoppet) sin utbygging av Evenstadfossen. I 1901 tas dette arbeidet opp igjen. Anlegget skal ha en kapasitet på 5000 hestekrefter. I første fase skal 2000 hk overføres til Arendal og Grimstad, og 1200 av disse er allerede kontrahert til industrielle anlegg i distriktet. Særlig gjelder dette Fevik Jernskibsbyggeri. Anleggskapitalen anslås i 1901 til omkring 350.000.- kroner. Kraftlinjen fra Evenstad føres ned til Langsæv i Arendal, der den deler seg. Den vestlige linjen går via Strømsbu og Strømbrua, før den går langs elva til Kallevigs reperbane og Skarpnes Teglverk i Øyestad. Derfra fortsetter den til Fevik og jernskipsbyggeriet, der den skal levere kraft til både drivkraft og lys.Fra Fevik går linjen videre til Grimstad. Der regner man med et betydelig privat forbrukt og at kommunen vil beslutte elektrisk gatebelysning i byen. Anlegget planlegges ferdig høsten 1902.

1909

De nye eierne av Fevik jernskibsbyggeri skriver konttrakt med AS Barbu om levering av elektrisk kraft til verftet på Fevik. Anlegget skal utvides, og elektrisiteten antas levert fra våren 1910.

1912

I 1911 bevilget Departementet for de offentlige arbeider et beløp på kr 5000. Dette skal brukes til støtte for gårdbrukere og mindre kommuner som ønsker å utnytte fossekraft til mindre kraftverk på egen gård eller i bygda. 13. januar 1912 drøfter Fjære herredsstyre denne saken. Ordfører Mjaaland presenterte saken. I avisreferat oppsummeres det hele slik: "For Fjæres vedkommende har dette liten eller ingen betydning, da fossefaldene er faa og smaa. Om fossen i Sævelidbækken kunde gi kraft - herom er meningerne delte - saa blir der ialfald ikke foreløbig tale om noeget elektricitetsverk; derom er alle enige."

1921

I november sendes transformatorene til Aust-Agder kraftstation i Fjære "oppover" med tog. Transformatorene kom da fra Sandefjord og veide ni tonn hver.

Referanser

<references>