Elise Sem: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(lenker)
(21 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre | Elise Sem foto 1920-tallet.jpg|Foto av Elise Sem, sannsynligvis fra andre halvdel av 1920-tallet.| Ukjent/Oslo Museum}}  
<onlyinclude>{{thumb høyre | Elise Sem foto 1920-tallet.jpg|Foto av Elise Sem, sannsynligvis fra andre halvdel av 1920-tallet.| Ukjent/Oslo Museum}}</onlyinclude>
{{thumb høyre | Elise Sem faksimile Aftenposten 1905.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. april 1904: Notis om nye overrettssakførere, blant dem Elise Sem.}}  
{{thumb høyre | Elise Sem faksimile Aftenposten 1905.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. april 1904: Notis om nye overrettssakførere, blant dem ''kand. jur. frøken'' Elise Sem.}}  
<onlyinclude>'''[[Elise Sem]]''' (født 26. november 1870 i [[Christiania]], død 9. januar 1950 i Oslo) var jurist med en pionéerkarriere. Hun ble i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning, og ble i 1912 landets første kvinnelige høyesterettsadvokat. </onlyinclude>
'''[[Elise Sem]]''' (født 26. november 1870 i [[Christiania]], død 9. januar 1950 i Oslo) var jurist med en pionéerkarriere. Hun ble i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning, og ble i 1912 landets første kvinnelige høyesterettsadvokat.


== Familie ==
== Familie ==
Elise Sem var datter av sorenskriver, riksherold Gabriel Egidius Johan Henrik Sem (1824–1900) og Emma Nathalie Christensen (1843–1933), og forble ugift.
Elise Sem var datter av sorenskriver, riksherold [[Gabriel Egidius Johan Henrik Sem]] (1824–1900) og [[Emma Nathalie Christensen]] (1843–1933), og forble ugift.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Elise Sems familie flyttet til [[Mandal]] i 1877 da faren ble utnevnt til sorenskriver der etter en lang departementskarriere, og her vokste hun opp. Etter at faren døde i 1900, flyttet familien tilbake til Kristiania.
Elise Sems familie flyttet til [[Mandal]] i 1877 da faren ble utnevnt til sorenskriver der etter en lang departementskarriere, og her vokste hun opp. Etter at faren døde i 1900, flyttet familien tilbake til Kristiania.


Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet  året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var Nanna Meyer og Gerd Blackstad.
Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet  året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var [[Nanna Meyer]] og [[Gerd Blackstad]].
 
Etter å ha  vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør [[Thorstein Diesen (1862-1925)|Thorstein Diesen]], samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903-1904), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars, 1904,  åpnet Elise Sem sitt kontor i [[Karl Johans gate]] 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt ''Lex Elisiana''.
 
I 1905 ble Elise Sem landets første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett førte, og vant, en overgrepssak mot en politioverkonstabel. I 1911  prosederte hun  sin første prøvesak for [[Høyesterett]], og 27. juli 1912 fikk hun som første kvinne autorisasjon som høyesterettsadvokat (den neste kvinnen som ble høyesterettsadvokat var [[Sigrid Stray]]  i 1929).  


Etter å ha  vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør [[Thorstein Diesen (1862-1925)|Thorstein Diesen]], samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903–04), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars, 1904,  åpnet Elise Sem sitt kontor i [[Karl Johans gate]] 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt ''Lex Elisiana''.
I 1916 flyttet hun advokatkontoret til [[Stortorvet (Oslo)|Torvet]] 9, hvor hun holdt til karrieren ut.


I 1905 ble Elise Sem landets første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett førte, og vant,  en overgrepssak mot en politioverkonstabel. I 1911  prosederte hun sin første prøvesak for [[Høyesterett]], og 27. juli 1912 fikk hun som første kvinne autorisasjon som høyesterettsadvokat (den neste kvinnen som ble høyesterettsadvokat var [[Sigrid Stray]] (1893-1978), i 1929).  
<onlyinclude>Elise Sem hadde en rekke verv. I 1918 ble hun varaformann og i 1931 formann i Kristiania og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1904 tok hun Norges Livredningsselskabs eksamen etter å ha gjennomgått et introduksjonskurs i svømming og livredding.</onlyinclude>


Elise Sem hadde en rekke verv. I 1918 ble hun varaformann og i 1931 formann i Kristiania og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1904 tok hun Norges Livredningsselskabs eksamen etter å ha gjennomgått et introduksjonskurs i svømming og livredding. 1912-16 og i 1919 var hun formann i Kvinnelige Studenters Skiklubb, og hun satt også en tid i styret i Norske Studenters Idrettsforbund. I 1920 deltok hun i stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, og satt i organisasjonens første styre.
1912-16 og i 1919 var Elise Sem formann i Kvinnelige Studenters Skiklubb, og hun satt også en tid i styret i Norske Studenters Idrettsforbund. I 1920 deltok hun i stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, og satt i organisasjonens første styre.


== Om bosteder ==
== Om bosteder ==
Ved folketellingen for Mandal i 1885 er Elise Sem oppført sammen med familien i [[Store Elvegate]] 16. Ved folketellingen samme sted i 1900 er Elise Sem oppført som ''stud. jur''. på adressen [[Store Elvegate]] 5. Faren var da nylig død.  
{{thumb høyre | Elise Sem annonse Norske Intelligenssedler 1918.JPG|Faksimile fra Norske Intelligenssedler 25. februar 1918: Annonse for Elise Sems advokatkontor ved Stortorget i Kristiania. }}
Ved folketellingen for Mandal i 1885 er Elise Sem oppført sammen med familien i [[Store Elvegate]] 16. Ved folketellingen samme sted i 1900 er hun  oppført som ''stud. jur''. på adressen [[Store Elvegate]] 5. Faren var da nylig død.  


Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Elise Sem oppført som ''overretssagfører'' sammen med moren og søsken på adressen [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 36. Den samme adressen var hun oppført som i adresseboka for Kristiania for 1906, hvor hun som overrettsakfører er oppført med [[Karl Johans gate]] 10 som kontoradresse.
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Elise Sem oppført som ''overretssagfører'' sammen med moren og to søstre på adressen [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 36. Den samme adressen var hun oppført som i adresseboka for Kristiania for 1906, hvor hun som overrettsakfører også var oppført med [[Karl Johans gate]] 10 som kontoradresse.


I adresseboka for Kristiania for 1918 er Elise Sem oppført som høyesterettsadvokat på adressen [[Stortorvet (Oslo)|Torvet]] 9, og med ''Furulund'' i Holmenkollen som privatadresse. Dette var en villa som hun hadde fått oppført i 1916 (adresse [[Holmenkollveien]] 94). Hun hadde samme bosted og kontoradresse livet ut.
I adresseboka for Kristiania for 1918 er Elise Sem oppført som høyesterettsadvokat på adressen [[Stortorvet (Oslo)|Torvet]] 9, og med ''Furulund'' i Holmenkollen som privatadresse. Dette var en villa som hun hadde fått oppført i 1917 (adresse [[Holmenkollveien]] 94), og hvor hun bodde livet ut. Også moren og to ugifte søstre bodde her.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre | Elise Sem familiegravminne Oslo.jpg| Elise Sem er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb høyre | Elise Sem familiegravminne Oslo.jpg| Elise Sem er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
   
   
I sin bok Justitias gode tjenere. De første kvinnelige advokater (1987)  gir Thordis Støren denne beskrivelsen av Elise Sem (utdrag):
I sin bok ''Justitias gode tjenere. De første kvinnelige advokater'' (1987)  gir Thordis Støren denne beskrivelsen av Elise Sem (utdrag):


{{sitat|I en beretning om kvinner som advokater vil et navn ruve: Elise Sem. ... Fine eksamensresultater, solid juridisk familiebakgrunn, praksis innen fagområdet fra tidlig ungdom, var hovedpunktene som lå til grunn for Elise Sems karriere i et fagmiljø som fortsatt i mange år var overveldende mannsdominert. Elise Sem ble høyt aktet og æret  både av sin samtid og i ettertiden. Det kunne nesten se ut som hun ikke hadde noen problemer i sitt yrkesliv. God helse og sportsglede hadde hun også, noe som ikke alltid preget de tidligste kvinnelige akademikerne.}}
{{sitat|I en beretning om kvinner som advokater vil et navn ruve: Elise Sem. ... Fine eksamensresultater, solid juridisk familiebakgrunn, praksis innen fagområdet fra tidlig ungdom, var hovedpunktene som lå til grunn for Elise Sems karriere i et fagmiljø som fortsatt i mange år var overveldende mannsdominert. Elise Sem ble høyt aktet og æret  både av sin samtid og i ettertiden. Det kunne nesten se ut som hun ikke hadde noen problemer i sitt yrkesliv. God helse og sportsglede hadde hun også, noe som ikke alltid preget de tidligste kvinnelige akademikerne.}}
Linje 45: Linje 49:
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e5d506ce50f1bace9ecbce34282459fe?index=0#0 Thordis Støren: Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater . Oslo : Dreyer, 1987]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e5d506ce50f1bace9ecbce34282459fe?index=0#0 Thordis Støren: Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater . Oslo : Dreyer, 1987]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0478.html Hvem er Hvem 1948].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0478.html Hvem er Hvem 1948].
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01052055035755|Elise Sem}}.
{{DEFAULTSORT:Sem,Elise}}
{{DEFAULTSORT:Sem,Elise}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 53: Linje 62:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Mandal kommune]]
[[Kategori:Mandal kommune]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 11:54

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Elise Sem (født 26. november 1870 i Christiania, død 9. januar 1950 i Oslo) var jurist med en pionéerkarriere. Hun ble i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning, og ble i 1912 landets første kvinnelige høyesterettsadvokat.

Familie

Elise Sem var datter av sorenskriver, riksherold Gabriel Egidius Johan Henrik Sem (1824–1900) og Emma Nathalie Christensen (1843–1933), og forble ugift.

Liv og virke

Elise Sems familie flyttet til Mandal i 1877 da faren ble utnevnt til sorenskriver der etter en lang departementskarriere, og her vokste hun opp. Etter at faren døde i 1900, flyttet familien tilbake til Kristiania.

Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var Nanna Meyer og Gerd Blackstad.

Etter å ha vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør Thorstein Diesen, samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903-1904), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars, 1904, åpnet Elise Sem sitt kontor i Karl Johans gate 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt Lex Elisiana.

I 1905 ble Elise Sem landets første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett førte, og vant, en overgrepssak mot en politioverkonstabel. I 1911 prosederte hun sin første prøvesak for Høyesterett, og 27. juli 1912 fikk hun som første kvinne autorisasjon som høyesterettsadvokat (den neste kvinnen som ble høyesterettsadvokat var Sigrid Stray i 1929).

I 1916 flyttet hun advokatkontoret til Torvet 9, hvor hun holdt til karrieren ut.

Elise Sem hadde en rekke verv. I 1918 ble hun varaformann og i 1931 formann i Kristiania og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1904 tok hun Norges Livredningsselskabs eksamen etter å ha gjennomgått et introduksjonskurs i svømming og livredding.

1912-16 og i 1919 var Elise Sem formann i Kvinnelige Studenters Skiklubb, og hun satt også en tid i styret i Norske Studenters Idrettsforbund. I 1920 deltok hun i stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, og satt i organisasjonens første styre.

Om bosteder

Mal:Thumb høyre Ved folketellingen for Mandal i 1885 er Elise Sem oppført sammen med familien i Store Elvegate 16. Ved folketellingen samme sted i 1900 er hun oppført som stud. jur. på adressen Store Elvegate 5. Faren var da nylig død.

Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Elise Sem oppført som overretssagfører sammen med moren og to søstre på adressen Industrigata 36. Den samme adressen var hun oppført som i adresseboka for Kristiania for 1906, hvor hun som overrettsakfører også var oppført med Karl Johans gate 10 som kontoradresse.

I adresseboka for Kristiania for 1918 er Elise Sem oppført som høyesterettsadvokat på adressen Torvet 9, og med Furulund i Holmenkollen som privatadresse. Dette var en villa som hun hadde fått oppført i 1917 (adresse Holmenkollveien 94), og hvor hun bodde livet ut. Også moren og to ugifte søstre bodde her.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre

I sin bok Justitias gode tjenere. De første kvinnelige advokater (1987) gir Thordis Støren denne beskrivelsen av Elise Sem (utdrag):

I en beretning om kvinner som advokater vil et navn ruve: Elise Sem. ... Fine eksamensresultater, solid juridisk familiebakgrunn, praksis innen fagområdet fra tidlig ungdom, var hovedpunktene som lå til grunn for Elise Sems karriere i et fagmiljø som fortsatt i mange år var overveldende mannsdominert. Elise Sem ble høyt aktet og æret både av sin samtid og i ettertiden. Det kunne nesten se ut som hun ikke hadde noen problemer i sitt yrkesliv. God helse og sportsglede hadde hun også, noe som ikke alltid preget de tidligste kvinnelige akademikerne.

Elise Sem er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Høyesterettsadvokat er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Eksterne lenker